Av en eller annen grunn er den norske venstresidens kunstpolitikk helt siden 1960-tallet blitt diktert av aktører utenfor kunstfeltet – av personer som verken har gjort seg bemerket som kunstnere, kunstkritikere eller ivrige forbrukere av kunst: Det være seg vitenskapsjournalist Morten Falck, som i 1969 formulerte SUF(m-l)s litteraturkrav i den epokegjørende artikkelen «Kunsten i proletariatets tjeneste», eller den allestedsnærværende Tron Øgrim, som på 1970-tallet kludret med AKP-ledelsens rødpenn i flere av ml-forfatternes manuskripter, eller for den saks skyld tidligere RV-leder Aslak Sira Myhre (ASM) ? som åpenbart er kvotert inn som «venstresidens representant» i siste nummer av det idéhistoriske tidsskriftet Arr, hvor han har benyttet anledningen til å legge frem sitt litteratursyn.