– Jeg synes Aage Borchgrevinks kritikk av boka mi både er akademisk arrogant og overklasseaktig, sier Tore Renberg. På Vinduet sine nettsider og i Klassekampen (9. juli) kalkunerklærer Borchgrevink Renbergs nye bok, Mannen som elsket Yngve. Boka er en slags sosiokulturell konstrukjon av stereotype 1990-tallskarakterer, mener kritikeren. Romanen er heller ikke politisk fordi den ikke klarer å forene den personlige historien på mikronivå med den sosiale historien på makronivå. Boka ligner ifølge Borchgrevink mer på Wam & Vennerøds filmer enn på gode oppvekstskildringer, slik Lars Saabye Christensen og Ingvar Ambjørnsen har skrevet dem. Kritikken ble langt på vei fulgt opp av Klassekampens anmelder Morten Auklend (10. juli). Mens Auklend mener Renbergs bok er et eksempel på de utfordringer generasjonsromanen står overfor – det å skildre ett individ på vegne av en hel generasjon eller en tidsepoke, og slik lett henfaller til klisjeene – mener forfatter Tove Nilsen at det ikke er mer problematisk å skrive oppvekstskildringer enn andre type romaner. Det viktigste er uansett at historien står seg, selv når man fjerner en gjenkjenningsfaktor som populærkulturell kuriosa og tidskoloritt.