Siden den forrige vesle versestubben om finansmannen Øystein Stray Spetalen slo så godt an, våre –alen-kilder synes uuttømmelige og det lyriske blekk stadig flyter i våre årer – her kommer da et nytt opus med momenter i samme sjanger, om samme mann. Jeg vil ikke kalle det en sang, men ei regle, i høyden råmateriale til en nid-vise. For jeg pretenderer ikke å være noen poet, og langt mindre noen sanger.