** William Mitchell er professor i økonomi ved universitet i Newcastle i Australia. I mange år har han vært ildsjelen i et forskningssenter med navnet «Centre of Full Employment and Equity» (forkortet CofFEE). I 2001 fikk CofFEE en europeisk avlegger ved universitet i Maastricht, og de samarbeider også nært med lignende miljøer i USA.Formålet med disse sentrene er svært så ærgjerrig: Å utrede og få iverksatt en økonomisk reform som tilnærmet vil eliminere arbeidsløshet! (Noen lesere vil steile, for mange av oss har fått inn med den marxistiske morsmelk at bare sosialistiske produksjonsforhold kan sikre arbeid til alle.) Hva går så dette ut på? Enhver person som oppfyller visse milde krav til å kunne sies å være arbeidsløs, skal ha krav på lønn fra staten for å inngå i et arbeidsforhold, i rimelig nærhet av der hun bor. Folkene i CofFEE kaller ordninga «Jobbgarantien» (JG). Dette høres kanskje ikke spesielt nytt ut, men det blir interessant når man går inn i detaljene. For det første: Dette er ikke «tiltak» slik vi kjenner det fra nedgangsperioder i norsk økonomi. Dette er en permanent, institusjonalisert offentlig ordning, like permanent som skole- og helsevesen. For det andre: Sjøl om ordninga er permanent, er det ikke meninga at man skal bli lenge i en slik jobb. Riktignok blir man ikke sparka, men de fleste vil velge å ta en bedre betalt jobb i oppgangstider fordi JG bare gir en statlig (det vil si politisk) fastsatt minstelønn. JG fungerer som en buffer – antall ansatte i JG-stillinger stiger i nedgangstider og krymper i oppgangstider. Og her kommer vi til det tredje poenget: Alle regioner og lokalsamfunn skal bygge opp en fyldig «jobb-bank» av uløste oppgaver, slike som ikke nødvendigvis må utføres akkurat nå, og som dessuten kan utføres av de aller fleste uten voldsomme krav til spesialkunnskaper eller -ferdigheter. Jobbene er ikke nødvendigvis statlige eller kommunale, de kan også være i regi av organisasjoner og aktiviteter som ikke driver for profitt. Så hva skjer når 154 mister jobben ved fiskeforedlingsbedriften Marine Harvest på Frøya fordi eierne vil flytte til et lavkost-land (nyhetene torsdag)? Med en JG-ordning vil hver enkelt tilbys annet betalt arbeid nær hjemstedet. Øyeblikkelig. Uten noen ydmykende vurdering av «villighet» til å flytte, uten noen ørkesløse «jobbsøker-kurs» eller latterlig knoting på pc for å lære seg å skrive fancy «cv». Du vil sjølsagt gå ned i lønn, men vil ha den trygghet at du aldri kan bli arbeidsløs, heller ikke om du bor i et grisgrendt strøk. Og med et innarbeidet, permanent JG-system, vil det politiske presset for å få fastsatt JG-lønna til et levelig nivå, bli sterkt.