Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Murdoch i alle kanaler?

Thomas Berg

Som hentet ut av et mareritt: En tv-seer sitter i sofaen og zapper fra den ene kanalen til den andre, men på hver eneste kanal dukker ansiktet til mediemogulen Rupert Murdoch opp. Det er simpelthen umulig å finne noe annet. Så kommer en stemme: «Den andre juni planlegger republikanerne i FCC å fjerne en viktig regulering slik at Rupert Murdoch kan kjøpe enda flere tv-stasjoner, radiostasjoner og aviser, og få kontroll over mange av de nyhetene du hører.» Til slutt teksten: «This monopoly is no game.»Dette er en tv-annonse som har gått på amerikanske kanaler de siste dagene. Den er produsert av grasrotbevegelsen MoveOn.org og betalt ved hjelp av donasjoner. Samtidig har de hatt avisannonser i New York Times og Washington Post, der det heter: «This Man Wants to Control the News in America. The FCC Wants to Help Him.»Alas. Det ble for lite, for sent. I går vedtok FCC (Federal Communications Commission) å lempe på reglene som kontrollerer eierkonsentrasjonene blant amerikanske medieselskaper. Hvilket vil si at de store skal få lov til å vokse seg større.

Svarte skjermer

Lett har det ikke vært for de som har forsøkt å protestere mot vedtaket. Ironisk nok vitner dette mer enn alle motargumenter om hvor viktig denne saken er: De største tv-selskapene har simpelthen ignorert alle tilløp til debatt – de samme selskapene som helst så vedtaket gjennomført. ABC hadde et fire minutters innslag en kveld, mens Michael Copp, en demokrat som tilhører mindretallet i FCC, mente å huske et innslag han hadde sett kvart på fem en morgen. Ellers har det vært tyst. Alle hint om en stillhetskonspirasjon er blitt avfeid med utsagnet om at dette ikke er salgbare nyheter på samme måte som for eksempel skandalen rundt Jayson Blair i New York Times. Dermed er de fleste amerikanere uvitende om hva som har skjedd.

Engasjementet har likevel vært høyt blant forbrukerorganisasjoner og i avisspalter. En muligens uventet debattant har vært Ted Turner, grunnleggeren av CNN, som i en kronikk i Washington Post sist fredag argumenterte i sterke ordelag for å la ting være slik de har vært. Under overskriften «Monopol eller demokrati?» skriver han: «[De nye reglene] vil kvele debatt, undertrykke nye ideer og utestenge små foretak som ønsker å delta i konkurransen. Hadde disse reglene kommet i 1970, ville det vært umulig for meg å starte Turner Broadcasting eller, ti år senere, å lansere CNN.»

Dårlige nyheter

Hvorfor skal vi bry oss? Den amerikanske tv-dekningen av den andre krigen mot Irak, der selv paven ble en suspekt anti-amerikaner, sier sitt, og det er da også et argument svært mange kritikere har benyttet seg av. I tillegg har en gjenganger vært historien om hva som skjedde i den lille byen Minot i Nord-Dakota, der en toglast giftig ammoniakk gikk overende og spredte seg som en giftsky. Da myndighetene fant ut at de vanlige varslingssystemene ikke virket, ringte de rundt til radiostasjonene for å få dem til å si fra – men der var ingen til stede. Seks av sju lokalstasjoner var kjøpt opp av giganten Clear Channel, og kringkastet bare ferdigformaterte programmer beregnet på landsdekkende sending. De ansatte var sagt opp. Ingen fikk vite noe. 300 personer havnet på sykehus, mens mange husdyr og buskap døde.

Selv om de store selskapene ikke har noe ønske om å begrense ytringsfriheten, ser vi at det likevel blir resultatet. Kostnadskalkylene tilsier at det er rimeligere å produsere programmene, og da særlig nyhetene, sentralt med færre journalister involvert. Dermed reduseres antall stemmer som skal bringe nye synsvinkler til torgs, eller, som Turner poengterer: Når du mister små foretak, mister du store ideer. De sentralt produserte programmene strømlinjeformes for å møte et minste felles multiplum, er redde for å støte fra seg seere og annonsører, mens de små stasjonene er nødt til å være nyskapende for overhodet å synes. Dermed blir de kritiske røstene færre, og du får Murdoch i alle kanaler. For det amerikanske demokratiet er dette dårlige nyheter – bokstavelig talt.

Thomas Berg

Avviser krav omgranskingskomite

Sissel Henriksen

– Jeg står absolutt 100 prosent bak bevisene basert på etterretning som vi presenterte for folk, sa Tony Blair i en tale på G8-toppmøtet i Evian i Frankrike i går, ifølge BBC. Den britiske statsministeren avviste alle påstander om at han for å få med seg Parlamentet på å gå til krig mot Irak skulle ha «piffet opp» etteretningsrapportene med sterkere og svakt begrunnede beviser for at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen.

Til den britiske avisa Daily Telegraph sier Blair at han har beviser og vil legge dem fram.

En meningsmåling i samme avis i går viser at 44 prosent mener at påstanden om masseødeleggelsesvåpen bare ble brukt for å rettferdiggjøre krigen. 51 prosent tror Blair og USAs president George W. Bush selv trodde på påstanden.

Krever gransking

Kravet om en uavhengig gransking har kommet opp for fullt i Storbritannia etter at eks-minister Clare Short i et avisintervju i helgen beskyldte Blair for å ha løyet for regjeringen og narret landet inn i krig. Short sto selv igjen med temmelig svekket troverdighet under Irak-krigen, etter at hun først varslet at hun ville gå av dersom Storbritannia gikk med i krigen uten FN-mandat, deretter bestemte seg for å bli etter å ha blitt lovet ansvar for gjenoppbyggingen av Irak, og til slutt endte opp med å trekke seg i protest da dette ansvaret gikk til USA. Shorts siste utspill har likevel fått stor oppslutning. Blant annet har kravet om gransking fått støtte fra den adskillig mer velrenommerte eks-ministeren Robert Cook, som trakk seg fra regjeringen etter at Blair fikk med seg Parlamentet på krigsvedtaket. Ifølge BBC sier Cook nå at Parlamentet helt klart har sendt troppene i kamp «på et feilaktig grunnlag», og at dette krever en uavhengig gransking. Cook mener også at regjeringen har begått en «monumental bommert».

– Vi har ikke funnet noen av disse kjemiske våpnene som skulle kunne brukes i løpet av 45 minutter eller 45 timer. Vi har vært i Irak siden krigen endte, i over 45 dager, og vi har ikke funnet et eneste kjemisk våpen. Det er opplagt at den påstanden var feil, sa Cook til BBC.

Mye av krangelen har dreid seg om påstanden i en regjeringsrapport før krigen om at Irak hadde våpen som kunne brukes i løpet av 45 minutter etter at ordre var gitt.

– Totalt usann

Liberaldemokratenes utenrikspolitiske talsmann, Menzies Campbell, har ifølge BBC uttalt at bare en granskingskomite nedsatt av Underhuset kunne få slutt på «ryktene og de gjensidige beskyldningene». De konservative sier at de vil vurdere seriøst om de skal gå inn for en uavhengig gransking.

Blair står imidlertid steilt opp mot alle granskingskrav. Han avviste i går også Shorts påstand om at han og Bush allerede i september i fjor hadde blitt enige om en dato for krig mot Irak, og kalte den «fullstendig og totalt usann».En spørreundersøkelse i Daily Telegraph i går viste at antallet briter som tror Irak hadde biologiske, kjemiske eller radioaktive våpen før krigen har falt drastisk. Mens 71 prosent av britene i februar trodde at Saddam Hussein hadde såkalte masseødeleggelsesvåpen, er nå bare 51 prosent av samme oppfatning. Til tross for dette mener 68 prosent fremdeles at Tony Blair har vist «oppriktighet og mot» i sin håndtering av Irak-krisen. Rundt 70 prosent tror at hovedbegrunnelsen for krigen for både Bush og Blair var å fjerne Saddam Hussein.

Sissel Henriksen

Protesterermot Burma

Sissel Henriksen

Da militærregimet i Burma i helga aksjonerte mot nobelprisvinner og opposisjonsleder Aung San Suu Kyi ble det opprinnelig meldt om fire drepte og femti skadde, i tillegg til at Suu Kyi og 18 andre ledere i opposisjonspartiet NLD ble arrestert. I går meldte nyhetsbyrået til den burmesiske eksilregjeringens (NCGUB) at opp til 70 personer var blitt drept, og at Suu Kyi skal ha blitt skadd. Disse opplysningene er ikke bekreftet fra annet hold, men ifølge BBC var det kommet meldinger om at tapstallene i alle fall var høyere enn regjeringens anslag.

500 soldater

– NCGUB holder regjeringen ansvarlig for drapene og skade som er blitt påført folk. Aung San Suu Kyi og NLD har aldri gått inn for vold, og har vært konsekvente i deres kamp for å skape endringer gjennom fredelige midler, heter det i uttalelsen fra eksilregjeringen, som ble opprettet etter at militærjuntaen overprøvde NLDs valgseier i 1990, og som ledes av dr. Sein Win, Suu Kyis fetter.

Suu Kyis bilkolonne med rundt 250 NLD-tilhengere skal ha blitt angrepet av nærmere 500 soldater, ifølge NCGUB. Mandag morgen ble fredsprisvinneren ifølge NTB flyttet til hovedstaden og plassert i ett av etterretningstjenestens såkalte gjestehus, men det ble ikke opplyst hvor. De øvrige medlemmene av følget ble ifølge øyenvitner kjørt til det fryktede Insein-fengselet i utkanten av Rangoon.

Alle NLDs kontorer over hele landet ble stengt, og en rekke av partimedlemmene satt i husarrest med telefonlinjene kuttet.

Også flere universiteter ble stengt, trolig for å hindre studenter i å samle seg til protester.

Internasjonale reaksjoner

En rekke land har krevd øyeblikkelig løslatelse av Suu Kyi, blant dem Storbritannia, Frankrike og Sverige. Også FN, Japan, Australia og Thailand har uttrykt sin bekymring. FNs spesialutsending Razali Ismail, som i oktober 2000 bidro til å få gjenopptatt forhandlingene mellom partene, vil likevel dra på et planlagt besøk til Burma, ifølge BBC. Ifølge NTB vil Norge nå trolig gå inn for sanksjoner mot militærregimet i Burma. Regjeringen vil sannsynligvis jobbe for en løsning der europeiske og asiatiske land går over til en form for målrettede sanksjoner, kombinert med bidrag til sosiale og humanitære prosjekter i Burma. Aung San Suu Kyi og NLD har konsekvent oppfordret til økonomisk boikott av landet, men har åpnet for internasjonal bistand til helseprosjekter som hiv/aids-bekjempelse.

Danmarks utenriksminister Per Stig Møller vil også skjerpe EUs sanksjonspolitikk mot Burma, og vil alt denne uken vil ta «den forverrede situasjonen i Burma» opp med sine EU-kolleger, ifølge avisa Berlingske Tidende. EU vedtok i april å skjerpe sanksjonene mot militærjuntaen i Burma fra oktober, dersom ikke demokratiprosessen i landet innen den tid skyter fart.

Sissel Henriksen