Noen ganger brøt stemmen hans ut i et nesten barnslig klageskrik. Hver gang Hussein og hans bror Abbas – drept i slaget ved Karbala i 620 – ble nevnt kom tårene. «Yah Hussein», skrek den korte, gråskjeggede mannen med de små øynene i det sørøstre hjørnet av Husseins egen gullkuplete tempelgrav. «Han døde for sine prinsipper og hans familie led».Og selvfølgelig, vi husket alle – akkurat som det var forventet at vi skulle huske – at herr Mohamed Bakr Hakim hadde mistet nærmere 50 familiemedlemmer i Saddams slakteri. Faktisk hadde Saddam en praksis med å henrette en av hans brødre hvert år – hver gang nektet han å komme tilbake til Irak fra sitt eksil i Iran.