BjörkThe Anchor song(Debut, 1993) I live by the oceanAnd during the nightI dive into it Du bor ved siden av jenta di hver natt og hver natt bor hun ved siden av deg. Og når du lukker øynene og hun lukker øynene, finner du en vei inn. Ja, du finner en vei inn og tar deg til bunns i henne. Forbi alle strømninger. Forbi all tvil og likegyldighet. Down to the bottom Jeg elsker deg ikke høyere, sier du, jeg elsker deg lavere. Jeg elsker deg ikke over alt, sier du, jeg elsker deg under alt. Jeg elsker deg under dyna, under senga, under bordet, gjennom gulvet, gjennom huset, gjennom jordsmonnet, gjennom grunnvannet, gjennom havet, gjennom havbunnen, helt til det siste. Jeg elsker deg helt ned til det ene, siste, ureduserbare. Steinen innerst i planeten. Jeg har sett den, jeg har holdt den, jeg har vært der og nå kommer jeg tilbake til deg med den. Ta den. And drop my anchor For her vil jeg bo. Sammen med deg. Ved deg. Som deg. Ved din kropp. Ved din kyst. Ved dine strender, dine hender, ditt ankerfeste. Alt jeg er, er jeg her. Her kan ingenting skylle meg bort. Her kan ingen putte meg i en eske, teipe igjen og sette bort. Her er jeg ikke redd for mørke kroker. Her er jeg ikke redd for jordskjelv. Her er jeg ikke redd for telefoner midt på natten. Eller folk på døren tidlig om morgenen. This is where I?m stayingThis is my home Hjem. Et ord som ikke har betydd noe betyr nå alt. Jeg har ikke vokst opp i denne byen, jeg har ikke kjent deg lenger enn, ja, hvor lenge har det blitt?, allikevel vet jeg: jeg er hjemme, jeg har låst meg inn i din doble konsonant og kommer aldri ut igjen, aldri, hører du?, aldri, aldri, aldri.