Norge holder seg med en styrke spesialtrente drapsmenn som er så hemmelig at soldatene som inngår i den, ikke kan si til familiene sine hvor de jobber. Forsvarets Spesialkommando (FSK) består i dag av om lag 100 personer, som vi vet meget lite om. Men vi vet at styrken opprinnelig ble opprettet for å kunne stoppe terrorisme mot eksempelvis oljeplattformene i Nordsjøen. Det har ikke vært mange kjente terrorangrep mot installasjonene i Nordsjøen. FSK er for øvrig stasjonert langt unna sjøen, i skogen på Rena. Og vi vet at FSK deltar i kampene i borgerkrigen i Afghanistan, selv om det ikke er spesielt mange norske offshore oljeplattformer der. Dagens Næringsliv rettet i en artikkel i påsken søkelyset på treningen soldatene har gjennomgått, og mot den psykologiske oppfølgingen soldatene får. FSK har vært unntatt sikkerhetsreglementet i Forsvaret, og har gjennomgått skarpe øvelser som det i ettertid er vanskelig å se poenget med. En soldat som står fram i Dagens Næringsliv forteller at hans forlover, som også var FSK-soldat, ble beordret til å skyte en serie skarpe skudd rundt hodet hans, med få centimeters klaring. Dette skal ha vært et standard treningsopplegg, men er angivelig avskaffet i dag. Hva slags interesser har samfunnet av det ekstreme hemmeligholdet rundt disse soldatene? Deres egen sikkerhet kan neppe være begrunnelsen, for med større åpenhet ville de utvilsomt ha blitt underlagt bedre sikkerhet og et godt apparat for oppfølging av de psykiske skadene de pådrar seg under ekstrem trening og i kamp. Da gjenstår to alternativer, enten at soldatene utfører oppdrag som regjeringen ikke mener tåler dagens lys, eller simpelthen gammel vane og dårlig arv fra den kalde krigens dager. Ingen av delene er spesielt hyggelig. Det føles ikke betryggende at Norge utdanner avanserte drapsmaskiner som arbeider i hemmelighet.