Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Bagdad og børsen

Kristin Haug5. april 2003

Krigen mot Irak er inne i sin tredje uke. Og ingen vet hva som skjer framover.

** Hvorfor innvirker hva som skjer i Irak på verdens børser? La oss tenke oss noen av dem som lever av å kjøpe og selge verdipapirer. De handler utfra hva de tror vil skje, og den som vet noe nytt først er vinneren. Og vice versa. Internett gjorde nyheter såkalt realtime på begynnelsen av nittitallet. Det har gjort at informasjon er blitt et reelt maktmiddel i dagens markeder. Informasjon har alltid skapt et skille mellom de som vet, og de som ikke har kunnskap. Forskjellen er at det i dag er mulig å ha greie på noe like etter at det har skjedd. Men fullstendig uavhengig av hvor man er ihvertfall i den vestlige verden. Ikke bare har dette skapt grobunn for en beintøff kamp mellom globale nyhetsbyråer om sekunder for å få ut siste nytt. Det har også gjort at markedet beveger seg i takt med siste nytt om det som mange markedsfolk for tiden opplever som usikkert. Da nyheten om at amerikanerne hadde gått til angrep på USA kom, steg markedet først. Usikkerheten var borte. Men lykken var kortvarig. Invasjonen av Irak har skapt usikkerhet. Ingen vet jo hva som vil skje. Det florerer av synsere og rykter, men vissheten uteblir. Dette gjør at de som lever av å kjøpe og selge aksjer febrilsk analyserer hver eneste bit av nytt fra journalistene i Irak. De trenger å vite hvor bra det går med amerikanerne i USA. Og aller helst vil de vite hva som skjer før det inntreffer. Derfor diskuterer allerede folk om hva som skal skje med den irakiske olje- og gassektoren etter Saddam. Og når vårt eget Statoil snakker om hva det oppfatter som politiske risikoer per i dag så nevnes ikke Saddam. Men Iran, Venezuela og Nigeria.

Løgndepartementet slår tilbake

Robert Fisk5. april 2003

Tror virkelig den britiske forsvarsministeren at Saddams torturister kan overtale den shiamuslimske befolkningen i slummen i Bagdad til å fôre utenlandske journalister med finurlige løgner?

Stakkars, stakkars Geoff Hoon. Det må være hardt å forsvare det som ikke lar seg forsvare, når amerikanerne insisterer på å utstyre sine rakettskrog med datakoder som avslører deres opphav selv etter at de har sprengt uskyldige i fillebiter.

Flytt dem ut!

Bjørgulv Braanen5. april 2003

* Det foregår en omfattende mobilisering fra fagforeningshold i Oslo mot å flytte syv statlige tilsyn ut av hovedstaden og opprette et nytt i Stavanger. Det er forståelig. I underkant av tusen arbeidsplasser blir berørt og mange familier må belage seg på å flytte. Likevel må venstresidas partier skjære gjennom lobbyvirksomhet og press. SV har landsmøtevedtak som går prinsipielt inn for å flytte statlige tilsyn fra Oslo-området, og Arbeiderpartiet har tidligere uttrykt støtte til en slik politikk. Ikke minst har Rød Valgallianse gått mot sentralisering. Det er åpenbart at flyttingen av tilsynene ut av Oslo er et godt bidrag til å utnytte hele landet. Mange av argumentene som fagforeningene og deres lobbyister kaster opp mot flytting, kunne like godt vært brukt for å støtte alle typer sentralisering i dette landet. Det ville derfor være et gedigent politisk nederlag for venstresida og fagbevegelsen hvis den ikke klarer å tenke prinsipielt i denne saken. Selvfølgelig er det en belastning for de ansatte å måtte flytte med hele familien til en annen del av landet. Men tross alt er det ikke arbeidsløshet det er snakk om. De ansatte er sikret gode jobber dit de kommer. Og det kan vel ikke være så forferdelig å måtte flytte fra Oslo til Bodø, Trondheim, Ålesund, Bergen, Haugesund, Stavanger, Lillesand, Tønsberg eller Fredrikstad. Arbeiderpartiet og SV har nå en gyllen anledning til å sikre at flyttingen ikke samtidig fører til en svekkelse av de offentlige tilsynsmyndighetene. Tilsynene bør ikke fristilles og det bør fortsatt være politiske tilsyn med departementene som ankeinstans. Hvis Ap og SV vinner fram med dette, bør det ikke være noen tvil: Tilsynene bør ut av Oslo – alle sammen!