Karin Widerberg burde høres på radio, for da kunne hennes sensuelle skånske dialekt komme til sin rett. I stedet må hun oversettes til tørt norsk på notatblokka, her inne på det bokrike kontoret i sjuende etasje i Eilerts Sundts hus på Blindern. De stappfulle bokhyllene dekker veggene, og bak stolen hun sitter i står flere av hennes bøker på rekke og rad. «Sex i arbeid(et)» og «Kunnskapens kjønn» troner like over hennes lysblonde hode. «Trøtthetens tid» kan jeg ikke se. Karin Widerberg forteller at hun nå er i gang på nytt med sine minnehistorier.