Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Møter irakisk motstand

Amerikanske styrker som rykker fram mot Bagdad, ble søndag stanset utenfor Nassariyah av kraftige kamper, ifølge Reuters. Lørdag kom det melding om at de amerikanske styrkene hadde erobret den strategisk viktige brua over Eufrat ved Nassariyah på vei nordover mot Bagdad på to fronter, en akse langs Eufrat og en lenger vest som i går ettermiddag ble oppholdt i kamper ved Najaf.

I løpet av helga har det blitt klart at de amerikanske og britiske styrkene har møtt motstand i alle byer de har forsøkt å erobre, med unntak av grensebyen Safwan og Az Zubair, hvor Republikkgarden har stukket oljebrønner i brann for å forsinke framrykkinga.

Kamper

Iraks desinformasjonsminister Mohammed Sayed al-Sahaf gjorde i går et stort nummer av å tilbakevise tidligere amerikanske og britiske meldinger om at havnebyen Umm Qasr, som ligger vegg i vegg med Kuwait, er blitt erobret. Meldinga ble siden modifisert til at US og Royal Marines hadde inntatt Iraks eneste dypvannshavn, men BBC kunne i går vise bilder direkte fra de spredte kampene som fortsatt pågikk.

Ifølge løytnant Ben Curry i Roayl Marines 3. korps var det fortsatt vel 120 republikkgardister som holdt stand. Det dreier seg utelukkende om såkalte motstandslommer, små, isolerte enheter som ikke har overgitt seg, men som heller ikke er i stand til å holde de amerikanske og britiske styrkene i sjakk, langt mindre drive dem tilbake.

Vansker med sivile

Men motstanden som USA og Storbritannia hittil har møtt har slått hull på to spekulasjoner, nemlig at de irakiske styrkene umiddelbart ville kaste fra seg sine våpen og overgir seg og at de amerikanske og britiske styrkene ville bli mottatt som helter og befriere, slik propagandaen har manet fram.

Løytnant Curry bekrefter derimot overfor BBC av hans marinestyrker har vansker med at irakiske soldater kler om i sivilt og glir inn i befolkningen etter å ha gitt opp kampen.

Bare i et fåtall tilfeller har styrkene fått hjelp av sivile til å finne de irakiske soldatene.

Motstanden skjer dessuten i de områdene hvor opposisjonen mot Saddam Hussein og hans regime egentlig er stor, nemlig i de overveiende shia-muslimske områdene i sør og den sentrale delen av landet. Najaf er shiamuslimenes helligste by. Her gjentar bildet seg fra de tre øvrige byene som invasjonsstyrkene hadde nådd fram til i går ettermiddag.AFP meldte om fortsatte motstandslommer i Umm Qasr fire dager etter at US og Royal Marines rykket inn, og i Nassiriyah, nord for Basra, pågikk det kamper over et døgn etter at USA hevdet å ha inntatt byen. Det heter nå at styrkene har kommet til utkanten av byen. Amerikanske offiserer sier til AFP at de ikke har til hensikt å innta den, men bruker kamphelikoptre og tungt artilleri til å bryte ned motstanden.

Heller ikke Basra skal være inntatt. De amerikanske styrkene skal ha forskanset seg vel ti kilometer vest for byen hvorfra den blir holdt i sjakk.

77 sivile ble drept og 366 ble såret under bombingen av Basra lørdag, hevdet Sahaf på pressekonferansen i Bagdad i går.

Amerikanske og britiske militærmyndigheter forsøker å tone ned betydninga av motstanden som de møter. I stedet melder Reuters med bakgrunn i en anonym kilde i den britiske forsvarsdepartementet at bakkeoffensiven mot Bagdad vil bli innledet i morgen, eventuelt mandag kveld, og at de amerikanske og britiske styrkene derfor har gått rundt byen i sør for ikke å engasjere seg i bykrig når de regner med at overgivelsen likevel vil komme. Men beleiringa kan raskt gå utover sivile med hensyn til forsyninger av mat, vann og medisiner.

Peter M. Johansen

Halabjas bøddel i Nord-Irak

Peter M. Johansen

Irakiske opposisjonskilder hevder overfor den saudiarabiske avisa al-Sharq al-Awsat at Iraks tidligere hærsjef Nazar al-Khazraji, som forsvant fra sitt hjem i Danmark forrige mandag, har kommet til den kurdiske delen av Nord-Irak via Tyrkia sammen med åtte av sine tidligere offiserer for å delta i kampen mot Saddam Hussein. Khazraji har et blodig rulleblad og ble holdt unna opposisjonskonferansen i London i desember. Det har imidlertid tidligere blitt spekulert i om CIA har tiltenkt Khazraji en sentral rolle i den nye administrasjonen som vil stå under en amerikanske generalguvernør, og den danske avsa B.T. skriver lørdag at CIA sto bak Khazrajis flukt til Nord-Irak.

Khazraji og hans familie har vært etterlyst av dansk politi nasjonalt og internasjonalt etter at politiet i Ringsted slo alarm om at han ikke var kommet tilbake til sin husarrest etter «luftinga». Khazraji fikk forlenget sin frie husarrest 21. februar på betingelse at han ikke forlot Danmark. Enhedslisten har bedt justisminister Lene Espersen om en forklaring på Khazrajis forsvinning siden han har vært kontinuerlig overvåket av Politiets etterretningstjeneste (PET). Svaret kan være CIA og Danmarks krigsdeltakelse.

Den tidligere generalstabsjefen fra 1987 til 1990, Nizar al-Khazraji (63), syntes å være ute av bildet etter at Pentagon og UD tilsynelatende kom til enighet om sammensettinga av en ny irakisk administrasjon. Khazraji er ansvarlig for gassangrepet mot den kurdiske landsbyen Halabja i 1988 og en rekke andre krigsforbrytelser. Han ledet Den nasjonale redningsfronten (NFS) fra sitt eksil i Sorø i Danmark og har vært ansett som den fremste representanten for en gruppe irakiske offiserer i eksil som nå ønsker å bli kvitt Saddam Hussein og det regimet de lenge var en del av.

Peter M. Johansen

Følsomt fokus på tid

Grete Indahl

Blac Box Teater, OsloElevator av og med Kreutzer KompaniKoreografi: Eva-Cecilie RichardsenMusikk: Kelly DavisVideo: HC GiljeDans: Gry Bech-Hanssen, Kristianne Moe og Ulf Nilseng Kreutzer Kompanis 10. produksjon har tittelen Elevator, men forestillingen beveger seg horisontalt. Tre separate, rektangulære skjermer er installert bak tre dansere. Fra venstre til høyre beveger element og formstrukturer i videoprojeksjoner seg over skjermene og danner en grovkornet bildeflate som fanger inn dansernes kropper via kamera. Lys kaster i tillegg kroppenes skygge mot skjermflaten, og er slik sett en annen måte for danserne «å bevege seg inn i billedflaten» på. Tid og bevegelse er hovedtema i Elevator. Koreograf Eva-Cecilie Richardsen er interessert i hvordan opplevelser av fortid, nåtid og fremtid flyter gjennom kroppen, og hvordan kroppen tar tak i disse opplevelsene og frakter, forbinder og forvalter erfaring de gir. Dansernes bevissthet synes å være adskilt fra kroppenes bevegelse. Som subjekt er de her og nå, mens kroppene har sitt eget liv. Kroppene rister og vrir seg uten at hodet er med, som om kroppen selv hadde bestemt å kvitte seg med avfall, eller gi fra seg ekko fra tidligere og andre situasjoner enn den de befinner seg i på golvet.

Kroppen som knyttepunkt mellom fortid, nåtid og framtid vokser i møtet med Giljes videoflater. Han sitter på sidelinjen og fanger opp aktiviteten på golvet med sin improviserte videokunst. Opptak og projisering av bevegelsene skjer i et her og nå sammen med danserne, men aktiviteten på skjermen og på golvet oppleves som to adskilte verden når Gilje manipulerer opptakene med teknikk. Danserne «beveger seg inn og ut» av den foranderlige billedflaten og manipulerer forståelsen av tid og rom.

Kroppen lanseres som transformator for tid og et lagringssted for historiene kroppen har tatt del i tidligere. Hvilke historier kroppene/bevegelsene henter fram, er ikke innlysende. Danserne bare antyder at det har eksistert en fortid. Det er lydbildet som gir tilskueren input til tolkning i form av stemninger som farger det visuelle uttrykket. Elevator vinner oppmerksomhet på grunn av sin følsomme evne til å fange konsentrasjonen. Først og fremst på grunn av Kelly Davis minimalistiske lydbilde, men også på grunn av den rene kroppsspråket Eva-Cecilie Richardsen og danserne skaper og HC Giljes måte å imøtekomme lyd og bevegelse på, for derigjennom å skape bilder.

Grete Indahl