I dag er en dag av sorg og bitterhet. De amerikanske krigsherrene, anført av George W. Bush, Donald Rumsfeld, Dick Cheney og Paul Wolfowitz, har sluppet helvete løs over sivilisasjonens vugge. Irak omfatter det gamle Mesopotamia på Eufrat og Tigris' elvesletter, og her lå det gamle Babylonia, med en kultur som blomstret allerede to tusen år før vår tidsregning. USAs ambisjon om å nytegne Midtøsten-kartet i tråd med amerikanske geopolitiske maktambisjoner kan ikke kalles annet enn moderne barbari. Den amerikanske krigen mot Irak savner enhver folkerettslig legitimitet. Irak utgjør ingen fare for verdensfreden, ei heller for sine naboer. Når George W. Bush i sin tale natt til i går likevel hevder dette, viser det at den amerikanske statslederen må ty til åpenbare løgner for å forsvare sine imperialistiske ambisjoner. Den amerikanske begrunnelsen for det folkerettsstridige angrepet på Irak, gjør verden til et farligere sted å være for oss alle. Alle land som Washington egenrådig definerer som sine motstandere er i prinsippet truet av et angrep fra en supermakt som råder over militære ressurser som verden aldri har sett maken til. Vi håper derfor av hele vårt hjerte at den amerikanske krigsmaskinen kjører seg fast den arabiske ørkensanden. Tusenvis av mennesker, mennesker midt i livet, vil komme til å dø eller få sine liv ødelagt i krigen om Irak. De vil miste sine slektninger, sine kjære. Unge mennesker, som bare vil leve, danse, synge og elske, vil bli kastet ut i et krigsinferno påført dem av en politisk forstokket og fundamentalistisk junta i Washington. Det er ikke noe annet ord for dette enn en tragisk meningsløshet. Midt oppe i den historiske tragedien har vi likevel ikke noe annet valg enn troen på menneskeverdet, livet og kjærligheten.