Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Industriens fall

I går gikk 40.000 arbeidere i olje- og verftsindustrien til politisk streik i protest mot den norske regjeringens industripolitikk og økende arbeidsløshet. De streikende karakteriserer norsk industripolitikk med det sørgelig treffende ordet «tafatt». Bare timer før LO-medlemmene gikk ut i streik tok et eventyr slutt: Odda Smelteverk ble begjært konkurs. En av landets eldste fabrikker legges ned etter at den har vært i kontinuerlig drift siden 1908 og de siste ansatte mister jobben etter å ha vært permittert siden november. Et hardt slag for industrisamfunnet i Hardanger. Den første spikeren i kista kom da amerikanske Phillip Brothers kjøpte opp smelteverket i 1998 og frivillig solgte kraftproduksjonen for å kjøpe krafta tilbake til markedspris. Konkursen i Odda kommer i en tid da norsk industri lenge har vært preget av krisestemning. Industriarbeidsplasser forsvinner i et høyt tempo. Knekkes de ikke som følge av liberaliseringen av kraftmarkedet sikrer pengepolitikk og høy kronekurs underskudd og oppsigelser. Norsk industri er offer for manglende politisk vilje til å sikre industrien og for en dogmatisk tro på markedsliberale løsninger som det eneste saliggjørende. Dermed blir et krav om en pengepolitikk som setter arbeidsplasser foran kravet om lav inflasjon som å banne i kirka for det politiske flertallet. Industrien er politisk styrt inn i dagens krise. Det er også mulig å styre den ut av krisen. Dersom man ønsker industri i Norge er det på høy tid med en reell satsing på industrien. Instruksen til Norges Bank må endres og pengepolitikken må brukes til å styrke konkurranseevnen, ikke til å knekke den.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?