Alt burde ha ligget til rette for organisatorisk og politisk framgang for Rød Valgallianse. Engasjementet mot global urettferdighet, konkret uttrykt gjennom den store demonstrasjonen mot Verdensbanken i Oslo i fjor og den sterke krigsmotstanden, som manifesterte seg med 60.000 i gatene i Oslo 15. februar, er sterkt voksende. Den politiske terrieren Rød Valgallianse er på mange måter bygd for å komme dette nye globaliseringskritiske engasjementet i møte. Partiet har også potensial i seg til å kombinere folkelige motstandstradisjoner med den oppvåknende nyradikalismen. Men så langt har ikke dette lykkes. I stedet surfer SV avgårde på en sky av lykksalighet og alt partileder Kristin Halvorsen og partisekretær Bård Vegar Solhjell tar i blir til gull. Rød Valgallianse er på mange måter en rar plante i norsk partiflora. Da RV ble opprettet var det som en valgfront for AKP, en front som ble blåst liv i hver gang det var valg. Rød Valgallianse har gjennom årene forandret seg mye, men i realiteten er partiet fremdeles ridd av problemene denne opprinnelige organisasjonsformen skapte. Det har hele tiden stått en kamp innad mellom de som vil utvikle RV til et fullblods parti, og de som fremdeles ønsker at det skal være en allianse som primært er innrettet for å vinne valg. Mangeårig partisekretær, Finn Olav Rolijordet, sier nå at han mener alliansemodellen er død. En skranglete allianse av mange partier og bevegelser kunne kanskje ha blitt en vinner ved valg. Men i dagens situasjon er RV hverken fugl eller fisk. Det er egentlig bare AKP som er en organisert politisk kraft av betydning innad i RV (hvis vi ser bort fra minigruppene Sosialistisk Offensiv, ML-gruppa Revolusjon, Tjen Folket og Forbundet Internasjonalen). Det andre tyngdepunktet ligger i de medlemmene og tillitsvalgte som ønsker å utvikle RV til et parti på linje med andre partier. Denne spesielle organisasjonsformen er i dag en medvirkende årsak til RV ikke klarer å komme på offensiven. Problemet er at et parti som skal vinne valg også må ha en sterk organisasjon mellom valgene. Det må ha mange oppofrende medlemmer som brenner for prosjektet. Det får man gjennom gode og kontinuerlige diskusjoner om alt fra grunnleggende prinsipper og arbeidsprogram til mer langsiktige visjoner. Ikke minst må et slik parti ha en sterk og enhetlig ledelse. Men for mange medlemmer av AKP har det hele tiden vært problematisk å utvikle RV i denne retningen. De mener, naturlig nok, at det mest naturlige stedet å utvikle politikk er i AKP selv, ikke i RV, der man i første rekke deltar for å diskutere valgprogrammer og det parlamentariske arbeidet. Disse to ulike modellene for hvordan RV skal være, parti eller valgallianse med AKP, har levd side om side i mange år. Det siste året har AKP valgt å satse sterkere på egen partibygging. Dermed blir problemene med RV-modellen tydeliggjort. Partisekretær Finn Olav Rolijordet illustrerer poenget i et intervju i dagens avis. Han synes AKP-erne nye markeringsbehov er problematisk fordi han gjerne vil ha dem med som fullverdige medlemmer og tillitsmenn i RV, ikke minst fordi mange av RVs mest profilerte kommunestyrerepresentanter utover landet er AKP-ere. Men skulle AKP virkelig oppfylle Rolijordets ønsker måtte partiet i praksis legges ned. Nå har AKP i stedet valgt det motsatte, å styrke eget parti. Dermed blir RVs organisasjonsproblem satt på spissen. Til tross for tendenser til stagnasjon i deler av partiet har RV i Hordaland og Bergen nå stor politisk og organisatorisk framgang. Det er mye som skiller Bergen og Oslo, men i RV-sammenheng er det mest åpenbare at Bergen mangler et sterkt og selvbevisst AKP slik man finner det i Oslo. Dermed er det RV-ere uten annen partimessig tilknytning som er de drivende kreftene. I Oslo er derimot AKP sterkt tilstede, mange av dem er både de flinkeste og mest profilerte RV-erne, for eksempel Erling Folkvord. Disse AKP-erne er likevel ikke like interessert i å gjøre RV til et fullblods parti. For eksempel kunne AKP kanskje selv tenke seg å rekruttere folk som er aktive i den globaliseringskritiske bevegelsen. Dermed har RV skaffet seg en gordisk organisasjonsknute, som det skal adskillig mot til å hogge over.