Folkeforbundets sammenbrudd før den andre verdenskrig holdes i disse dager fram som en parallell til splittelsen i FNs sikkerhetsråd. USA hevder at Irak er en aggressiv makt som truer verdensfreden, og hvis det ikke kommer et vedtak i Sikkerhetsrådet om å gå til krig mot Saddam Hussein, er det å sammenligne med Folkeforbundets sammenbrudd i møte med den tyske oppmarsjen på 1930-tallet. Parallellen til Folkeforbundet er interessant – og viktig. Folkeforbundet ble opprettet i 1919 etter påtrykk fra den amerikanske presidenten Woodrow Wilson. I følge forbundspakten ble krig fra ett land sett på som en krigshandling mot alle medlemmene av Folkeforbundet. Disse skulle da sette i verk økonomiske og militære sanksjoner. I løpet av 1930-tallet brøt Folkeforbundet sammen fordi Tysklands brudd på Versaillestraktatens nedrustningsbestemmelser, okkupasjonen av den demilitariserte Rhin-sonen og den tysk-italienske intervensjonen under borgerkrigen i Spania ikke ble møtt med effektive mottiltak fra Folkeforbundets side. For de fleste nøytrale observatører er det åpenbart at Irak ikke utgjør noen trussel verken mot verdensfreden, USA eller sine naboland. Derfor er det USA som nå oppfører seg som Tyskland gjorde i mellomkrigstiden. Et us-amerikansk angrep på Irak vil helt åpenbart være i strid med folkeretten. Dermed er det de landene som forsøker å stoppe den us-amerikanske aggresjonen som nå opptrer i Woodrow Wilsons ånd. Frankrike, Tyskland, Kina og Russland arbeider nå åpent og i det skjulte for å hindre et FN-vedtak som støtter USAs krigspolitikk. Hvis de klarer å stikke kjepper i hjulene for USAs krigsmaskin, vil det kunne hindre at FN lider samme skjebne som Folkeforbundet. Det ville i tilfelle være svært gledelig.