Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Lyslugget i Sør-Afrika

Tone Foss Aspevoll

Forholdet mellom norske politikere og Sør-Afrikas apartheid er tema for Bo Brekkes politiske thriller, Stjernepiken. Flere steder i Stjernepiken har Brekke detaljerte historier om forfølgelser og krumspring for å komme seg ut og inn av ulike områder. Særlig gjelder dette besøk i townshipene.

– Nervøsiteten og følelsen av å være i en verden en ikke skal være er selvopplevd, sier Brekke, og forteller om hvordan kontakter knyttes, og om umuligheten av å reise inn i townshipene alene som hvit mann, uten følge av en svart kontakt. En av scenene beskriver et politisk møte, hvor den svarte menneskemengden taktfast roper «En boer, en kule». Brekke har selv vært på liknende møter, og beskriver det som skummelt for en lyslugget, hvit nordmann.

– Mange ble hissige på oss, sier han. I den svarte verden er du prisgitt de svarte du er sammen med.

Norsk agent

Den norske diplomaten Nina Fosse reiser til Sør-Afrika for å finne dokumenter som kan spore opp en norsk agent for Sør-Afrikas gamle regime. Inn i denne historien fletter Bo Brekke innsikt om et Sør-Afrika med mange flere politiske gråtoner enn det svart-hvitt-bildet vi vanligvis får servert. Stjernepiken handler vel så mye om Norges forhold til Sør-Afrika som det handler om forholdene i selve Sør-Afrika. I romanen viser Brekke hvordan Norge gikk langt i å både støtte og blande seg inn på ANCs side. Mens det på 1970-tallet var stor skepsis i UD mot ANC, fordi de ble oppfattet som Moskva-orienterte, snudde denne oppfatningen seg senere.

– Det ble viktig å knytte Sør-Afrika, Angola, Mosambik og Zimbabwe mot Vesten. Dessuten var det mindre problematisk med norske og svenske representanter i Sør-Afrika, enn representanter fra USA og Storbritannia. Skandinavia kunne spille en rolle på internasjonal politisk arena, sier Brekke. Fra 1986 til 1994 jobbet han i Klassekampen, mesteparten av tida som utenriksredaktør. Nå jobber han i NRK som redaktør for nettstedet Mediekritikk.no. Tidligere har han arbeidet i Zimbabwe i to år, vært aktiv i den norske anti-apartheidbevegelsen Fellesrådet for det sørlige Afrika (FsA), og utgitt bøker om det sørlige Afrika og norsk utenrikspolitikk. I 1994 ga han ut romanen Svart juss hvitt land.

– Løgn

Arbeidet med Stjernepiken starta med dokumentaren «Hvorfor døde Ola Dørum». Dørum tiltrådte som ambassadør i Zimbabwe i 1987. Av ukjent årsak fikk han spesialbeskyttelse av zimbawisk politi den siste tiden før han reiste hjem, men rapporterte ikke om dette til norske myndigheter. Zimbawiske myndigheter har heller ikke gitt opplysninger om årsaken. Under et ferieopphold i Genève døde Dørum i en trafikkulykke. Sjåføren var namibisk statsborger. Namibia var på den tiden okkupert av Sør-Afrika. Brekke klarte aldri å finne mer enn indisier på at dette var mord, men fikk mye annen kunnskap.

– Denne boka er løgn, men handlingen er innenfor en virkelig setting, sier Brekke. En av historiene Brekke satt på etter undersøkelsene av Dørums dødsfall er historien om Stjernepiken, hun som dukket opp som fra intet og hjalp mennesker. Fortellingen om henne er spekket med overtro og har en bogrunn i sørafrikanske vandrehistorier.

– Denne type historier eller mytespinning rundt «enkeltkamerater» i kampen, som det het, fins. Men det er ikke noe ANC har reklamert for ute i verden, sier Brekke.

Gråtoner

Brekke tegner gråtoner inn i et ellers svart-hvitt bilde av Sør-Afrika.

– Det er en spenningsroman og en politisk roman. Det handler om en konflikt de fleste norske lesere har et forhold til, med Nelson Mandela og biskop Desmund Tutu. Men med en gang man går nærmere på historien ser en at konflikten ikke var så enkel likevel. Brekke viser til at selv om apartheidregimet offisielt avviste forhandlinger med svarte, drev representanter for regimet likevel med slike forhandlinger i over tre år før resten av verden begynte å forstå at noe skjedde.

– Noen var mer ålreit enn vi kanskje trodde. Og jeg vil problematisere at noen ble sett på som forrædere, mens de kanskje gjorde noe viktig for å få fred i Sør-Afrika, sier Brekke.

Journalist

Handlingen i Stjernepiken strekker seg fra 1970-tallet og fram til 1996. Det handler om agenter, om tilsynelatende naive ungdomspolitikere som verves.

– Det klassiske er å tro at skal en bli vervet må en være sympatisør med et raseskilleregime. Det var ingen lek i Sør-Afrika. Det var helt klart folk som ikke hadde tenkt så mye over det som var der. De færreste hadde vært inne i Sør-Afrika, så situasjonen var nok vanskelig å forstå, sier Brekke. En journalist blir til slutt en reddende hjelper i spenningsromanen.

– Et dette en virkelighetsbekrivelse eller en ønskedrøm fra en som selv er journalist?

– Det er ikke noe poeng at løsningen lå hos en journalist. Det er mer en beskrivelse av hvordan verden fungerer. Jeg er ikke opptatt av å ha journalister som helter, men jeg kjenner mediene godt og vet hvilken rolle de kan spille, avslutter Brekke.

Tone Foss Aspevoll

Uforsonlig etter streikeslutt

Sissel Henriksen

Venezuelas president Hugo Chavez erklærte seg søndag som seierherre etter at opposisjonslederne bekjentgjorde at de ville avblåse streiken som har pågått siden 2. desember. Han tok også til orde for å stille streikelederne for retten.

Det var i går ulike forklaringer på hvorfor streiken ble avblåst. Chavez hevdet at det skyldtes at oppslutningen om streiken var svekket. Eksperter som er sitert av BBC mente at streiken hadde mistet støtte fordi mange selskaper gjenåpnet fordi de var truet av konkurs.

Underskriftskampanje

Opposisjonen hevdet på sin side at kampen bare var gått inn i en ny fase. De lanserte søndag en storstilt underskriftskampanje for å presse fram nyvalg. Ifølge NTB sto folk i kø foran hundrevis av «valglokaler» for å delta i en symbolsk folkeavstemning ved å skrive under på kravet om nyvalg. Ifølge grunnloven kan et krav om nyvalg fremmes dersom det har støtte fra 15 prosent av landets 12 millioner stemmeberettigede, det vil si minst 1,8 millioner underskrifter. Opposisjonen hevdet i går at over fire millioner mennesker har undertegnet kravet, men dette tallet er ikke bekreftet av uavhengige kilder.

Chavez oppsummerer det som en seier at opposisjonen ikke har klart å presse fram hans avgang gjennom generalstreiken. Presidenten ble valgt i 1998 og skal etter planen sitte ut 2006. Chavez avviser fremdeles opposisjonens krav om folkeavstemning for å kaste ham, og erklærte ifølge NTB at de i så fall må vente med kravet til i august, da grunnloven åpner for å tillate en bindende folkeavstemning om hans regime.

Økonomisk uføre

Streiken har rammet Venezuela hardt økonomisk. Venezuela er verdens femte største produsent av råolje, og aksjonene har langt på vei lammet oljeeksporten fra landet, og dermed påført landet milliarder av dollar i tap. Før streiken produserte oljesektoren 2,8 millioner fat olje om dagen. Da streiken var på sitt mest effektive falt produksjonen til 250.000 oljefat om dagen. Det ble i går meldt at sjøl om streiken blir avblåst i de fleste sektorer skal oljearbeiderne fortsette streiken. Ifølge Chavez skal streiken ikke lenger være like effektiv i oljesektoren. Presidenten hevder ifølge BBC at oljeproduksjonen nå har nådd to tredeler av nivået før streiken. Ifølge BBC hevder oljearbeidere at dette tallet var for høyt, men medgir at oljeproduksjonen er for oppadgående.

Chavez støttespillere har hevdet at streiken i oljesektoren i stor grad har vært lockout organisert på topplan. Ifølge NTB har Chavez-regjeringa gitt tusenvis av ansatte i det statlige oljeselskapet Petroleos de Venezuela sparken fordi de streiket. Streikelederne var i går like uforsonlige som presidenten.

– Vi vil fortsette streiken, lovte en av de tidligere lederne for det statlige oljeselskapet Petroleos de Venezuela, Juan Fernandez, som ifølge NTB har fått sparken fordi han streiket.

– Vår kamp går nå inn i en lenge ventet og langt vanskeligere fase, sa talsmannen Timoteo Zambrano, da han kunngjorde at streiken er slutt.

Zambrano understreket spesielt at streikeledelsen ikke vil overlate tusener av oppsagte ansatte i statsoljeselskapet Petroleos de Venezuela til sin skjebne. Regjeringen har ifølge NTB varslet tøffe budsjettkutt og strengere kontroll med valutahandelen fra og med neste uke.

Sissel Henriksen

Mot krig – for Lula

Sissel Henriksen

Den nyvalgte president Luiz Inácio Lula da Silva har nå støtte fra et flertall av representantene. Det store flertallet av de 513 representantene i den brasilianske nasjonalforsamlingen sluttet opp om en halv times lang protest mot krig mot Irak i helga, ifølge NTB.Luiz Inácio «Lula» da Silva vant en overveldende seier med 61 prosent av stemmene i presidentvalget sist oktober. Da den nye nasjonalforsamlingen, som også ble valgt i oktober, ble tatt i ed i helga viste det seg at Lula nå også har et flertall av representantene i nasjonalforsamlinga i ryggen. Ifølge NTB har 40 parlamentsmedlemmer gått over til Lulas parti Partidos dos Trabalhadores (PT). Ifølge den britiske avisa Financial Times (FT) har støtten for PT vokst til anslagsvis 254 representanter. Med i Lulas regnbueallianse er også venstrepartiet PTB og sentrum/høyrepartiet Det liberale parti, og disse har til sammen 23 representanter. Med et flertall i nasjonalforsamlinga i ryggen har Lula fått valgt støttespillere til ledelsen i begge kammere i nasjonalforsamlingen. I Underhuset, Deputertkammeret, ble Lulas partifelle João Paulo Cunha valgt som president søndag. I Senatet ble tidligere president José Sarney fra sentrumspartiet PMDB lørdag valgt som president. Sjøl om PMDB offisielt er i opposisjon støttet både Sarney og store deler av partiet Lula i valgkampen.

Lula-regjeringen forbereder en rekke ambisiøse og kontroversielle reformer, både i forhold til skattelovgivning, arbeidsmarkedslovgivning og sosiallovgivning. Nasjonalforsamlingen i Brasil er imidlertid kjent for å ustabile allianser, der personer og stemmer krysser partigrensene titt og ofte. FT holder derfor muligheten åpen for at dette like gjerne kan føre til at PMDB trekker støtten ved neste korsvei som til at Lula får de 308 stemmene som trengs for å gjøre grunnlovsendringer.

Sissel Henriksen