Uforsonlig etter streikeslutt

Sissel Henriksen

Venezuelas president Hugo Chavez erklærte seg søndag som seierherre etter at opposisjonslederne bekjentgjorde at de ville avblåse streiken som har pågått siden 2. desember. Han tok også til orde for å stille streikelederne for retten.

Det var i går ulike forklaringer på hvorfor streiken ble avblåst. Chavez hevdet at det skyldtes at oppslutningen om streiken var svekket. Eksperter som er sitert av BBC mente at streiken hadde mistet støtte fordi mange selskaper gjenåpnet fordi de var truet av konkurs.

Underskriftskampanje

Opposisjonen hevdet på sin side at kampen bare var gått inn i en ny fase. De lanserte søndag en storstilt underskriftskampanje for å presse fram nyvalg. Ifølge NTB sto folk i kø foran hundrevis av «valglokaler» for å delta i en symbolsk folkeavstemning ved å skrive under på kravet om nyvalg. Ifølge grunnloven kan et krav om nyvalg fremmes dersom det har støtte fra 15 prosent av landets 12 millioner stemmeberettigede, det vil si minst 1,8 millioner underskrifter. Opposisjonen hevdet i går at over fire millioner mennesker har undertegnet kravet, men dette tallet er ikke bekreftet av uavhengige kilder.

Chavez oppsummerer det som en seier at opposisjonen ikke har klart å presse fram hans avgang gjennom generalstreiken. Presidenten ble valgt i 1998 og skal etter planen sitte ut 2006. Chavez avviser fremdeles opposisjonens krav om folkeavstemning for å kaste ham, og erklærte ifølge NTB at de i så fall må vente med kravet til i august, da grunnloven åpner for å tillate en bindende folkeavstemning om hans regime.

Økonomisk uføre

Streiken har rammet Venezuela hardt økonomisk. Venezuela er verdens femte største produsent av råolje, og aksjonene har langt på vei lammet oljeeksporten fra landet, og dermed påført landet milliarder av dollar i tap. Før streiken produserte oljesektoren 2,8 millioner fat olje om dagen. Da streiken var på sitt mest effektive falt produksjonen til 250.000 oljefat om dagen. Det ble i går meldt at sjøl om streiken blir avblåst i de fleste sektorer skal oljearbeiderne fortsette streiken. Ifølge Chavez skal streiken ikke lenger være like effektiv i oljesektoren. Presidenten hevder ifølge BBC at oljeproduksjonen nå har nådd to tredeler av nivået før streiken. Ifølge BBC hevder oljearbeidere at dette tallet var for høyt, men medgir at oljeproduksjonen er for oppadgående.

Chavez støttespillere har hevdet at streiken i oljesektoren i stor grad har vært lockout organisert på topplan. Ifølge NTB har Chavez-regjeringa gitt tusenvis av ansatte i det statlige oljeselskapet Petroleos de Venezuela sparken fordi de streiket. Streikelederne var i går like uforsonlige som presidenten.

– Vi vil fortsette streiken, lovte en av de tidligere lederne for det statlige oljeselskapet Petroleos de Venezuela, Juan Fernandez, som ifølge NTB har fått sparken fordi han streiket.

– Vår kamp går nå inn i en lenge ventet og langt vanskeligere fase, sa talsmannen Timoteo Zambrano, da han kunngjorde at streiken er slutt.

Zambrano understreket spesielt at streikeledelsen ikke vil overlate tusener av oppsagte ansatte i statsoljeselskapet Petroleos de Venezuela til sin skjebne. Regjeringen har ifølge NTB varslet tøffe budsjettkutt og strengere kontroll med valutahandelen fra og med neste uke.

Sissel Henriksen

Mot krig – for Lula

Sissel Henriksen

Den nyvalgte president Luiz Inácio Lula da Silva har nå støtte fra et flertall av representantene. Det store flertallet av de 513 representantene i den brasilianske nasjonalforsamlingen sluttet opp om en halv times lang protest mot krig mot Irak i helga, ifølge NTB.Luiz Inácio «Lula» da Silva vant en overveldende seier med 61 prosent av stemmene i presidentvalget sist oktober. Da den nye nasjonalforsamlingen, som også ble valgt i oktober, ble tatt i ed i helga viste det seg at Lula nå også har et flertall av representantene i nasjonalforsamlinga i ryggen. Ifølge NTB har 40 parlamentsmedlemmer gått over til Lulas parti Partidos dos Trabalhadores (PT). Ifølge den britiske avisa Financial Times (FT) har støtten for PT vokst til anslagsvis 254 representanter. Med i Lulas regnbueallianse er også venstrepartiet PTB og sentrum/høyrepartiet Det liberale parti, og disse har til sammen 23 representanter. Med et flertall i nasjonalforsamlinga i ryggen har Lula fått valgt støttespillere til ledelsen i begge kammere i nasjonalforsamlingen. I Underhuset, Deputertkammeret, ble Lulas partifelle João Paulo Cunha valgt som president søndag. I Senatet ble tidligere president José Sarney fra sentrumspartiet PMDB lørdag valgt som president. Sjøl om PMDB offisielt er i opposisjon støttet både Sarney og store deler av partiet Lula i valgkampen.

Lula-regjeringen forbereder en rekke ambisiøse og kontroversielle reformer, både i forhold til skattelovgivning, arbeidsmarkedslovgivning og sosiallovgivning. Nasjonalforsamlingen i Brasil er imidlertid kjent for å ustabile allianser, der personer og stemmer krysser partigrensene titt og ofte. FT holder derfor muligheten åpen for at dette like gjerne kan føre til at PMDB trekker støtten ved neste korsvei som til at Lula får de 308 stemmene som trengs for å gjøre grunnlovsendringer.

Sissel Henriksen

Fruktbart fra Bombay

Marit Strømmen

Utstillingen The tree from the seed, som åpner i dag på Henie Onstad Kunstsenter i Bærum, markerer femtiårsjubileet for indisk-norsk samarbeid. Direktør Gavin Jantjes har i to år jobbet tett med indiske samtidskunstnere som blant annet er opptatt av temaer som identitet og migrasjon.

– De 12 kunstnerne jeg har valgt ut er kommet med fordi de er gode! Ingen av verkene du ser her på utstillingen kan kalles førsteutgaver. I stedet er de komplekse arbeider som må leses hinsides tradisjonen. Disse kunstnerne tar jo fatt i de lokale, tradisjonelle formene og utrykkene – men endrer dem. Og da er vi jo ved røttene av hva som karakteriserer enhver god samtidskunstner, sier Jantjes.

Fargerik sand og kakkerlakker

Hema Upadhyay har laget enkeltskulpturer av 1700 kakerlakker, og det er kakerlakkene som mestere i overlevelse som interesserer henne.

– De flytter på seg. Som oss mennesker, men det er forskjellige måter å flytte seg på. Kakerlakker overlevde faktisk Hiroshima. Forrige generasjon i min familie var tvunget til å flytte på grunn av krig. De dro fra Pakistan til India. Selv valgte jeg frivillig å flytte til Baroda, sier hun. Også de andre kunstnerne bor og arbeider i indiske storbyer. Bombay-kunstneren Reena Saini Kallat har gjort de sju øyene, som 20-millionerbyen er bygget på, til sju livmorer i sitt kunstverk. Det er inspirert av rangoli-tradisjonen med sandmaleri på gulv og gater. Fargerik sand og krydder legges i spesielle mønstre, og rangoli gjøres både under festivaler og som en rituell daglig praksis utenfor stuedøra, forteller kunstneren.

– Verket mitt med de sju livmorene er fullt av symboler, ta bare tallet sju som er hellig i religioner som for eksempel buddhismen, jødedommen og kristendommen. Å si noe om ønsker og fruktbare krysningspunkter, som er det migrasjon og identitet nettopp handler om, dét er mitt viktigste anliggende, sier Reena Saini Kallat, som vil gi publikum et ønske i gave.

Lørdag arrangeres et heldagsseminar på kunstsenteret i tilknytning til utstillingen.

Utstillingen The tree from the seed, som åpner i dag på Henie Onstad Kunstsenter i Bærum, markerer femtiårsjubileet for indisk-norsk samarbeid. Direktør Gavin Jantjes har i to år jobbet tett med indiske samtidskunstnere som blant annet er opptatt av temaer som identitet og migrasjon.

– De 12 kunstnerne jeg har valgt ut er kommet med fordi de er gode! Ingen av verkene du ser her på utstillingen kan kalles førsteutgaver. I stedet er de komplekse arbeider som må leses hinsides tradisjonen. Disse kunstnerne tar jo fatt i de lokale, tradisjonelle formene og utrykkene – men endrer dem. Og da er vi jo ved røttene av hva som karakteriserer enhver god samtidskunstner, sier Jantjes.

Fargerik sand og kakkerlakker

Hema Upadhyay har laget enkeltskulpturer av 1700 kakerlakker, og det er kakerlakkene som mestere i overlevelse som interesserer henne.

– De flytter på seg. Som oss mennesker, men det er forskjellige måter å flytte seg på. Kakerlakker overlevde faktisk Hiroshima. Forrige generasjon i min familie var tvunget til å flytte på grunn av krig. De dro fra Pakistan til India. Selv valgte jeg frivillig å flytte til Baroda, sier hun. Også de andre kunstnerne bor og arbeider i indiske storbyer. Bombay-kunstneren Reena Saini Kallat har gjort de sju øyene, som 20-millionerbyen er bygget på, til sju livmorer i sitt kunstverk. Det er inspirert av rangoli-tradisjonen med sandmaleri på gulv og gater. Fargerik sand og krydder legges i spesielle mønstre, og rangoli gjøres både under festivaler og som en rituell daglig praksis utenfor stuedøra, forteller kunstneren.

– Verket mitt med de sju livmorene er fullt av symboler, ta bare tallet sju som er hellig i religioner som for eksempel buddhismen, jødedommen og kristendommen. Å si noe om ønsker og fruktbare krysningspunkter, som er det migrasjon og identitet nettopp handler om, dét er mitt viktigste anliggende, sier Reena Saini Kallat, som vil gi publikum et ønske i gave.

Lørdag arrangeres et heldagsseminar på kunstsenteret i tilknytning til utstillingen.

Marit Strømmen