I spalten Nye Tider lørdag 18. januar kritiserte vi i tekst og bilder et forslag til fattigdomsforkjempelse fra Morten A. Strøknes. Vi har ikke fått noen reaksjon fra Strøknes på innholdet i spalten. Men informasjonssjef i Plan Norge, Birger Baug, reagerte i et leserbrev som sto på trykk i Klassekampen 21. januar på spaltetekstens manglende kjennskap til Plan sitt arbeid. Svar på tiltale skal du få om noen linjer, Baug. Men for ordens skyld vil vi først repetere Strøknes forslag og vår kritikk: Forslaget gikk i korthet ut på at rike land skal adoptere fattige land. Det kan kanskje hende at en slik løsning ville fått slutt på litt av fattigdommen, poenget vårt var at løsningen ikke er verdig, den vil ikke endre de maktforholdene som skaper fattigdom, og den er heller ikke bærekraftig. Hvorfor den ikke er bærekraftig argumenteres det for i spalten: «Det er (...) forbrukskulturen som er den hvite manns byrde, og deler vi den med den fattige verden blir den hele verdens byrde. En byrde så tung at den vil true med å knekke hele jorda.» Hvorfor faddervirksomhet ikke er verdig, ønsker vi å utdype her, som et svar til Baug.