I fjor forsøkte CIA å ta livet av islamisten Gulbuddin Hekmatyar med en fjernstyrt rakett. Hekmatyar satt i eksil i Teheran da USA gikk til angrep på Taliban-regimet i Afghanistan. Han erklærte USA umiddelbart jihad, «hellig krig», og er nå tilbake i Afghanistan for å smi allianser med restene av Taliban-regimet til mullah Mohammed Omar og Osama bin Ladens nettverk al-Qa'ida i kampen mot de amerikanske okkupasjonsstyrkene og lakeipresidenten Hamid Karzai. Hekmatyar har sine røtter i den islamistiske bevegelsen som vokste fram på universitetet i Kabul og de religiøse skolene, madras, i de afghanske byene på 1970-tallet. På universitetet sto kampen ellers mellom maoistene og de pro-sovjetiske kreftene, i og utenfor hoffet i Kabul. Hekmatyar studerte sammen med Det muslimske brorskapet i Kairo. Islamistene forsøkte seg på et opprør i 1975, med utgangspunkt i Panjshir-dalen, Badakhshan-provinsen i nordøst og Paktia-provinsen i 1975. Men dette ble slått ned og utløste bitre anklager om svik mellom Hekmatyar og hans Hezb-i-Islami og Burhanuddin Rabbani og Massoud Shah Massoud fra det tadsjikdominerte Jamiat-i-Islami. Etter det pro-sovjetiske Saur-kuppet i april 1978 og Sovjets okkupasjon 26. desember 1979 ble Hekmatyar en del av mujahedinmotstanden. USA satte inn et umiddelbart støt for å sikre at Pakistan ikke fulgte med i dragsuget av de stormende omveltningene i 1979, med den islamske revolusjonen i Iran og invasjonen i Afghanistan. Det ga Pakistans militæretterretning Inter-Services Intelligence (ISI) frie hender til å fordele den militære bistanden til de afghanske motstandsorganisasjonene som slo seg ned i den pakistanske grensebyen Peshawar. Etter å ha sikret Pakistan militært begynte den militære opprustninga av den afghanske motstandskampen rundt 1981. Hekmatyar hadde gode forbindelser med ISI, og USA benyttet seg av sine kanaler i Egypt og Saudi-Arabia til å overføre penger og våpen i kampen mot Sovjet og Kabul-regimet. Hezb-i-Islami ble en sterk, organisert kraft i fronten. Da den siste lederen for Kabul-regimet, Mohammed «Oksen» Najibullah, ble nedkjempet, dannet Peshawar-fronten den såkalte Kommandant- eller Mujahedin-regimet (1992-96). Rivaliseringa mellom Hekmatyar og Rabbani/Massoud blusset opp igjen, og i kampene ble Kabul lagt i ruiner. Hekmatyar var statsminister, men lå i fjellene over hovedstaden og siktet mot Rabbanis styrker da Taliban feide ham til side og rykket inn i Kabul i september 1996.Hekmatyar dro i eksil, til Teheran, etter at Taliban befestet sin makt i de pashtunske områdene sør for fjellkjeden Hindukush hvor Hezb-i-Islami hadde sin forankring. Mange kommandanter gikk i allianse med Taliban. Hekmatyar som tidligere ble fôret av CIA med våpen, befinner seg nå i USAs sikte som en trussel mot «den amerikanske ordninga» i Kabul.