César Manrique – født og død på Lanzarote – maler, arkitekt, skulptør og tusenkunstner – ønsket at hans skaperverk skulle gi overraskelser og opplevelser. I hans hjem, som nå er museum og en stor turistattraksjon, opplever vi den ene overraskelsen etter den andre. Huset med små ventiler formet som løkkupler er bygget i ei lavaelv, hvor fem lavabobler er lyskilder uten glassoverbygg. Så sitter du enten i den hvite eller røde sofaen kan du risikere å få regn i håret og i kaffen. Men så sjelden som det kommer nedbør på denne øya, er nok ikke det noe stort problem. Manrique har etterlatt seg spor. Og vi følger dem. I ei rundkjøring står en stor jernskulptur og ved en annen gjennomfartsåre står hans kjente djevelfigur med halen pekende mot jordas indre. Vi stopper utenfor Manriques grotte, Jameos del Aqua, hvor det lever bittesmå, blinde albinokreps i det mørke vannet. Vi rusler langs skråninger, dekket av frodige, hengende hager og kommer fram til kanskje verdens flottest konserthall med 600 sitteplasser, skapt av naturens voldsomme og varme krefter og en manns brennende interesse og evner.