Den som tier samtykker, og Petter Nome har valgt å fraråde bombing av Irak. Nome har i en årrekke uttalt seg politisk ukorrekt, for eksempel om mislykket norsk narkotikapolitikk. I fjor ble han på Sommeråpents nettsider oppfordret av et par seere til å ta opp egne kampsaker i programmet. Til dette svarte han: «Det blir helt galt hvis jeg bruker NRK til å fremme mitt personlige syn.» Når NRKs programdirektør Mari Velsand nå hevder at Nome blander roller, antyder hun at Nome også som privatperson er underlagt rollen som programleder. Selvsagt kan han ikke la egne meninger prege programmer han selv leder. Så lenge han uttrykker seg i fritiden, er det imidlertid ikke snakk om en rolleblanding. Ved å straffe Nome, viser NRK-ledelsen tydelig at de tror seerne er dumme – at vi ikke klarer å skille mellom Nome som privatperson og Nome som programleder. Straffen gir også svært dårlige signaler til morgendagens journalister. Skal en journalist med sin innsikt i samfunnslivet helst være uengasjert? Nei, sier NRK, journalister kan godt engasjere seg i missekonkurranser, restauranter og hester. Så lenge det ikke dreier seg om viktige spørsmål, er det greit. Nome har spredt et livsviktig budskap om at Saddam og hans befolkning neppe blir mindre aggressive av å bli bombet. Han har fortalt oss at også Pakistan og India har atomvåpen, uten at USA vil angripe her. Bush vil gi all verdens terror én løsning, nemlig USAs egen bruk av masseødeleggelsesvåpen mot Irak. Når ambisiøse journalister blir frarådet å engasjere seg imot dette vanviddet med fredelige midler som folkeopplysning, har også norske medier blitt vanvittige. Peter Nome kan kanskje være glad han kan bruke tiden til viktigere saker enn å tjene NRK.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Orientering
Klassekampen markerer i dag 50-årsjubileet for ukeavisa Orientering. Under den kalde krigens bitreste tid var Orientering et lys i mørket, eller som Finn Gustavsen har formulert det: «En isbryter i den kalde krigens isøde; en råk måtte holdes åpen i et klima uten tegn til vårløsning» Allerede i programerklæringen «Meninger og mål» fra 1953 formulerte Orientering-kretsen «det tredje standpunktet» i norsk politikk. Her ble det slått fast at Vesten under press fra USA var i ferd med å svikte grunnleggende demokratiske prinsipper og hevdvunne menneskerettigheter fordi den militære sikkerheten krevde det. Samtidig slo Orientering fast at de kommunistiske regimene i den daværende Østblokken ikke kunne være noe forbilde for norske sosialister. I Orienterings avskjedsnummer i 1975 formulerte daværende redaktør Kjell Cordtsen det tredje standpunktet slik: «Det representerer en kritisk og uavhengig linje i forhold til de to maktblokkene – og det representerer en sosialistisk politikk som atskiller seg fra stalinistisk kommunisme og vest-europeisk sosialdemokrati i den forstand at det vil respektere ytringsfrihet, rettssikkerhet og politisk demokrati, og samtidig overskride grensene for det kapitalistiske samfunnet ved å endre de reelle maktforholdene». Klassekampen ble startet av SUF-miljøet og videreført av ml-bevegelsen, som sto i skarp opposisjon til Orientering-kretsen. I ettertid er det likevel ingen grunn til å legge skjul på at mange av Orienterings standpunkter – også sammenlignet med enkelte av Klassekampens egne – har tålt tidens tann svært godt. I dagens mediebilde ønsker Klassekampen å ta opp det beste i arven fra Orientering og gjøre vårt for at råka fremdeles holdes åpen!