Klassekampen markerer i dag 50-årsjubileet for ukeavisa Orientering. Under den kalde krigens bitreste tid var Orientering et lys i mørket, eller som Finn Gustavsen har formulert det: «En isbryter i den kalde krigens isøde; en råk måtte holdes åpen i et klima uten tegn til vårløsning» Allerede i programerklæringen «Meninger og mål» fra 1953 formulerte Orientering-kretsen «det tredje standpunktet» i norsk politikk. Her ble det slått fast at Vesten under press fra USA var i ferd med å svikte grunnleggende demokratiske prinsipper og hevdvunne menneskerettigheter fordi den militære sikkerheten krevde det. Samtidig slo Orientering fast at de kommunistiske regimene i den daværende Østblokken ikke kunne være noe forbilde for norske sosialister. I Orienterings avskjedsnummer i 1975 formulerte daværende redaktør Kjell Cordtsen det tredje standpunktet slik: «Det representerer en kritisk og uavhengig linje i forhold til de to maktblokkene – og det representerer en sosialistisk politikk som atskiller seg fra stalinistisk kommunisme og vest-europeisk sosialdemokrati i den forstand at det vil respektere ytringsfrihet, rettssikkerhet og politisk demokrati, og samtidig overskride grensene for det kapitalistiske samfunnet ved å endre de reelle maktforholdene». Klassekampen ble startet av SUF-miljøet og videreført av ml-bevegelsen, som sto i skarp opposisjon til Orientering-kretsen. I ettertid er det likevel ingen grunn til å legge skjul på at mange av Orienterings standpunkter – også sammenlignet med enkelte av Klassekampens egne – har tålt tidens tann svært godt. I dagens mediebilde ønsker Klassekampen å ta opp det beste i arven fra Orientering og gjøre vårt for at råka fremdeles holdes åpen!