Klassekampen og EU-debatten
Torstein Dahle er bekymret for Klassekampens redaksjonelle linje når det gjelder den nye EU-debatten (15/1). Han liker åpenbart ikke at ja-folket skal få breie seg alt for mye i avisens spalter, og enda verre er det å presentere såkalte konvertitter, de som skifter fra nei til ja. Han er redd at det skal skapes en ja-flom i mediene som i 1972 og i 1994. Det kan han saktens ha rett i. Vi som har levd ei tid, husker hvor ensidig mediene håndtert EF-saken i 1972 og EU-saken i 1994.I denne sammenheng mener han at Klassekampen begår tre strategiske feil. Den første kaller han sågar fryktelig, nemlig at Klassekampen profilerer seg på samme måte som alle andre medier. Dessuten mener han at Klassekampen begår en feil når det gjelder hva Norges framtid trenger. Underforstått må vel være at vi ikke trenger et EU-medlemskap. Dessuten klandrer han Klassekampen for at opplegget til EU-debatt, ikke vil styrke og utvikle avisa. Redaktør Bjørgulv Braanen er en uredd og spennende redaktør som er i ferdmed å løfte Klassekampen fra å være et menighetsblad til å bli en uavhengig dagsavis for venstresida her i landet. Det forutsetter at meninger brytes, og at absolutismen kastes over bord. Det er bare på den måten at avisa og en ny venstrebevegelse kan vokse og vinne fram. Også i Klassekampens spalter må vi tåle å se meninger vi ikke liker. Det må også gjelde i EU-saken. Det er i dialektikken mellom ja og nei at nei-argumentene kan styrke seg.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn