Torstein Dahle (Klassekampen 15.1) er sterkt kritisk til avisas profil under vignetten «ny EU-debatt». Jeg er uenig i Dahle sine synspunkter. Generelt vil jeg si at politiske diskusjoner i Norge lider under mangel på vilje til å diskutere – å høre på hva andre sier, og kanskje kunne tenke at «andres meninger kan jeg lære noe av». Avisene har stort sett vært ensidige talerør for ja eller nei- sida. Slik har norsk EU-debatt vært i alle år, og jeg frykter at slik blir den også denne gang. Så vidt jeg forstår Dahle, er han tilhenger av en slik åpen og fri debatt, der vi nettopp skal tenke om igjen. Men i neste øyeblikk liker han ikke at avisa bruker «selve ansiktet» til å profilere «nei til ja». Så sier han at Klassekampen bør «være avisa som ingen EU-motstander kan være foruten». Jeg vil si at Klassekampen bør være avisa som ingen EU-motstander, -tviler eller -tilhenger på venstresida bør være foruten. Det ville være en stor feil dersom avisa nok en gang skulle bli ensidig talerør for motstanderne. Da blir ikke avisa det den tar sikte på – et organ for en brei venstreside. Jeg deler ikke Dahles oppfatning av at alle andre medier er stappfulle av det han kaller «nytenkning» og argumentasjon for et nytt ja. Mitt inntrykk så langt er at de store riksavisenes EU- debatt til nå er fragmentarisk, tilfeldig og med lite spor av analyser. Dahle sier; «det er et enormt, udekket behov for oppdatert nei-informasjon». Jeg sier; det er et enormt, udekket behov for både nei- og ja-informasjon sett fra venstresida. Dessuten synes jeg det er litt fattigslig å si at siden andre aviser er ensidige, så får vi også bli det. Jeg vil ikke gå til andre aviser for å finne ja- artikler og tilbake til Klassekampen for å finne alle nei-ene. Jeg vil gå til Klassekampen for å finne begge deler! Jeg ønsker meg en avis som stiller følgende spørsmål: Er det argumenter i dag sett fra venstresida som taler for et medlemsskap? Hva er i såfall disse argumentene? Så kan Dahle og andre komme med sine motinnlegg. Jeg vil ikke ha en Klassekampen som presenterer 30 artikler mot EU, og ikke en eneste som taler for et ja. Jeg vil ha en Klassekampen som denne gang er helt annerledes enn de andre avisene, og det betyr at avisa skal belyse både argumenter mot, og mulige argumenter for – sett fra venstresida. Da kan vi kanskje få en debatt som er åpen, fordomsfri og interessant. Slik tolker jeg også innlegget fra Bjarke Friborg i avisa samme dag. Vi har hatt EU-kamper der vi alle har vært i skyttergravene. Det har nok vært varmende og godt for den indre solidariteten. I dag vil jeg si dette: Skyttergraven er i dag et dårlig sted å være. Vi ser for lite der, og det er utilfredsstillende å slenge opp geværet av og til å skyte vilt på motstanderen. Kanskje vi kommer lenger med å møte motstanderen uten geværet heva?