Mange mener med rette at Norge ikke bør slutte seg til en krig mot Irak uten et vedtak i FN`s sikkerhetsråd. Men er dette nok? Er et vedtak i Sikkerhetsrådet nødvendigvis i samsvar med humanitære prinsipper og folkerett? Og: Er et slikt vedtak i samsvar med FN-pakten? Det er slike spørsmål som må stilles i en situasjon hvor selve FN-systemet synes å svikte. USA legger uten blygsel økonomisk press på medlemmer av Sikkerhetsrådet for å få støtte for sin politikk. Vi vet også at betrodde tjenestemenn i FN har trukket seg fra sine stillinger i protest mot FNs sanksjonspolitikk overfor Irak. Det gjelder Denis Halliday og Hans von Sponeck som koordinerte FNs humanitære program for Irak i henholdsvis 1997 til 1998 og 1998 til 2000. De kunne på nært hold se de dypt tragiske konsekvenser av sanksjonspolitikken. «Vi er i ferd med å ødelegge et helt samfunn. Fem tusen barn dør hver måned», sa Halliday da han trakk seg. Og han uttalte videre: «Det som er klart er at Sikkerhetsrådet nå er ute av kontroll, for dets handlinger undergraver dets eget charter, og Menneskerettighetserklæringen og Genevekonvensjonen.» Det er vanlig å sidestille Sikkerhetsrådet med «det internasjonale samfunn». «Men», sier Halliday, «hadde spørsmålet om sanksjonene kommet opp i FNs generalforsamling, ville det ha blitt forkastet med stort flertall». Det er et ødelagt samfunn man nå vil gå til krig mot. Hvor er fornuften og hvor er klokskapen? Scott Ritter, amerikansk offiser og tidligere våpeninspektør i Irak sier rett ut at «denne krigen mot Irak er det dummeste jeg noensinne har hørt om». I en artikkel i den britiske avisen The Guardian skrev Halliday og von Sponeck for over et år siden at «vi er sjokkert ved utsiktene til en ny krig mot Irak». De har neppe blitt mindre bekymret siden den tid. Gang på gang fremhever norske politikere at Saddam Hussein har ansvaret og utspillet. I dette ligger det egen ansvarsfraskrivelse, som om sanksjonene og en kommende krig var blinde naturkrefter eller Guds straffedom over onde mennesker. Slik er det selvsagt ikke. Krig og sanksjoner er uttrykk for menneskelige overveielser og valg, og som sådanne forbundet med ansvar. Det er elementært.