* Det er store oppgaver det bredt sammensatte dialogforumet i Arbeiderpartiet er satt til å løse. Partiet har så langt nølt med å legge seg på en klar høyrelinje à la Tony Blairs Labour Party i Storbritannia. Denne kursen er best karakterisert av partiets tidligere «spin doctor», Peter Mandelson, som sier at når det gjelder økonomisk poltikk er «vi alle thatcherister». En klar venstredreining, i tråd med kravene fra SV og deler av fagbevegelsen, er det heller ikke tilstrekkelig oppslutning om i Arbeiderpartiets ledelse. Dermed vakler partiet videre med ansvarlighet og stram budsjettstyring som eneste synlige fanesak. Rapporten som dialogforumet la fram tidligere denne uken gir ikke noe klart svar på hvor partiet vil bevege seg. Dokumentet er preget av mye velvilje og felles tankegods, men i store trekk er det et nytt forsøk på å balansere de ulike hensynene opp mot hverandre. Likevel velger dialogforumet å være relativt klar på at Arbeiderpartiet skal rette seg mot «brede lønnstakergrupper». Dette defineres i rapporten som folk i handels- og serviceyrker, skole- og utdanning og industrien. I rapporten heter det at «Arbeiderpartiet må i større grad henvende seg til disse». Dermed toner dialogforumet ned den tidligere iveren etter å bli et parti for den nye middelklassen. LO-leder Gerd-Liv Valla tar også dette som en seier, sammen med signalet om at det forpliktende samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet skal opprettholdes. Vi forstår at dette i dagens politiske situasjon oppfattes som «venstre» av Gerd-Liv Valla. Ikke minst fordi høyresiden i partiet, anført av VGs politiske redaksjon, har hamret inn at hovedproblemet for Arbeiderpartiet er de tette båndene til LO. Men det er likevel ingen farbar vei. Det institusjonaliserte samarbeidet er både udemokratisk og en hindring for å utvikle kampkraften i fagbevegelsen. Vi er helt enig med Oddrun Remvik i Fellesorganisasjonen: «Dette signalet er ille!»