I det Klassekampen gikk i trykken i går var det ennå ikke klart om bystyrerepresentantene i Vardø legger ned sine verv. Likevel er det en historisk protestaksjon Vardø-samfunnet nå gjennomfører med Arbeiderparti-ordføreren Rolf E. Mortensen i spissen. Avisa Finnmarken unnlater heller ikke å trekke historiske paralleller. I 1905 var Vardø blant en av få norske kommuner som gikk inn for republikk. Byen Vardø har lange tradisjoner, og allerede tidlig på 1300-tallet anla Håkon 5 Magnusson festningen Vardøhus på Vardøya. Byen har vært et sentrum for fiske og handel i over tusen år, og i revolusjonsåret 1789 fikk Vardø kjøpstadsrettigheter. Nå står kommunen i spissen for det voksende distriktsopprøret i Nord-Norge. På 17. mai flagget Vardø på halv stang i protest mot at kommunen de siste årene har mistet 400 offentlige arbeidsplasser. 16 offentlige etater er nedlagt, blant dem sykehuset, Arbeidstilsynet og Statens fagskole for fiskeindustri. Innbyggertallet i kommunen er nå nede i 2586. Det er på nivå med folketallet på slutten av 1800-tallet da Vardø hadde knapt 2600 innbyggere. Politikerne i det sentrale miljøet i Oslo fører en bevisst politikk for å svekke distriktene. Kommunalminister Erna Solberg innrømmet dette åpent da hun la fra kommuneøkonomiproposisjonen i forrige uke. Hennes svar på Vardø-opprøret er å fortelle politikerne at det er en ulovlig aksjonsform. SVs stortingsrepresentant Karin Andersen treffer heller ikke helt ballen når hennes viktigste råd til Vardø-opprørerne er at de skal melde seg inn i SV. Vi hilser Vardø-opprøret velkommen. Dette er helt nødvendig folkelig sivil ulydighet i protest mot «ideen om at alt må rasjonaliseres og effektiviseres», som Vardø-ordføreren formulerer det.