Regjeringen går inn for å endre loven om registrering av verdipapirer. Lovforslaget vil liberalisere handelen med verdipapirer, og spesielt kontroversielt er forslaget om at det skal være mulig å eie obligasjoner og derivater gjennom en forvalter. Allerede i dag er det store problemer for offentligheten å få vite hvem som eier obligasjoner. Innsynet når det gjelder aksjeinnehav er også for dårlig. Tidligere måtte det for eksempel flagges hvis aksjer ble pantsatt. Slik er det ikke i dag. Det er heller ikke pliktig å opplyse om konvertible lån, som plutselig kan omgjøres til aksjer. Fra den ene dagen til den andre kan det plutselig dukke opp en stor aksjeinnehaver, uten at andre aksjeeiere eller offentligheten er informert. Utenlandske aksjeeiere i norske selskaper kan også skjule seg bak en forvalter slik reglene er i dag. For eksempel er det mange aksjeposter i store norske selskaper som formelt eies gjennom en såkalt nominee-konto i Chase Manhattan. Det er da ikke den amerikanske banken som eier posten, men en eller flere anonyme utenlandske eiere. Fremdeles kan Kredittilsynet kreve innsyn i det reelle eierskapet, men for den norske offentligheten forblir det en hemmelighet. Kjell Inge Røkke brukte for eksempel dette smutthullet i norsk verdipapirlovgivning da han kjøpte seg opp i Kværner gjennom det danske selskapet Gefion. Det blir selvfølgelig mye god journalistikk av å avsløre skjult eierskap i norsk næringsliv. Men når verdipapirloven nå skal behandles i Stortinget bør politikerne sørge for at offentligheten får større innsyn, ikke mindre. Det allmenne prinsippet bør være at det skal være fullt offentlig innsyn knyttet til alle former for eierskap i norsk næringsliv. Det er ingen grunn som tilsier at det offentlige skal bidra til å holde eiermakten skjult.