Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Svak kritikk mot næringsliv i krig

Morten Rønning27. mars 2002

FN: Norge setter fokus på finansiering av konflikter, men lar de multinasjonale selskapene slippe billig.

The International Peace Academy og Fafo holdt mandag et seminar i New York for å belyse de økonomiske drivkreftene bak krig og konflikter. Siktemålet var blant annet å definere hvilken rolle FN kan spille i forhold til dette problemområdet. En omfattende dokumentasjon vedrørende handel med diamanter, tømmer og olje ble lagt fram, et resultat av et større prosjekt i Fafo. Seminaret var sponset av Norge i sammenheng med Norges presidentskap i FNs sikkerhetsråd. Den britiske organisasjonen Global Witness presenterte sin nyeste rapport om den angolanske oljeindustriens betydning for borgerkrigen i landet. Rapporten påpeker at store deler av de inntektene landets myndigheter har fått fra oljen, har forsvunnet ut igjen uten kontroll. Problemet er at de utenlandske oljeselskapene ikke ønsker å opplyse hvor mye de faktisk betaler i skatter og avgifter til myndighetene.

IMF dra til helvete

Naomi Klein27. mars 2002

IMF har hatt sin sjanse til å styre Argentina. Nå er det folkets tur, skriver Naomi Klein.

En tirsdag i mars i Buenos Aires, bare noen kvartal fra stedet der den argentinske presidenten Eduardo Duhalde satt i forhandlinger med det internasjonale pengefondet (IMF), satt en gruppe beboere i forhandlinger av et helt annet slag. De prøvde å redde hjemmet sitt. For å beskytte seg mot en utkastelsesbegjæring barrikaderte beboerne i 335 Ayacucho, blant dem 19 barn, seg innendørs og nektet å komme ut. På husets betongfasade hang en håndlaget plakat der det sto: "IMF dra til helvete". Hva har IMF, som er i byen for å stille betingelser for å frigi 9 milliarder dollar i lovede midler, å gjøre med skjebnen til beboerne i 335 Ayacucho? Tja, her i dette landet der halve befolkningen nå lever under fattigdomsgrensen er det vanskelig å finne et eneste samfunnsområde der utfallet ikke på en eller annen måte avhenger av beslutningene til den internasjonale pengeutlåneren.

Postmodernisme som klasseideologi?

Bendik Wold27. mars 2002

– Dersom vi insisterer på at det bare finnes individuelle versjoner av virkeligheten, avvæpner vi oss selv som politiske aktører, sier historieprofessor Knut Kjeldstadli.

I gårsdagens KK lot vi Øyvind Pålshaugen – sosiolog, forsker og ivrig postmodernisme-debattant – rase mot kritikerne av «den språklige vendingen» i vitenskapene. Ifølge Pålshaugen begår kritikerne et stygt overtramp når de beskylder postmodernistene for å «oppløse virkeligheten»; postmoderne tenkning insisterer ikke på at «alt skjer i språket», men at språket skaper erkjennelse. Derfor fortjener språket større oppmerksomhet enn det har fått fra 1600-tallet og fram til i dag, hevder Pålshaugen. Dette kan Knut Kjeldstadli, professor i historie ved Universitetet i Oslo, langt på vei si seg enig i. Men han fastholder at den språklige vendingen finnes i to versjoner: Én moderat, og én ytterliggående.