Uten store fakter skriver Sivert N. Nesbø om fortielse og forsoning i «Som eit barn». I et umiskjennelig vestlandsk landskap, møter vi en familie på en gård nær havet. En dramatisk hendelse fyller rommene mellom mor, far og de to sønnene med avstand – de har mistet en liten jente, som den yngste sønnen aldri har fått møtt og heller aldri er blitt fortalt om.