#fff

«For oss er hver enkelt kunde viktig», står det å lese for den som trykker seg inn på Valdres Sparebanks nettside. «Vi skal være en bank du kan stole på – både i dag og i fremtiden!»

Men tillit kan bety så mangt. For jøden Hans Salomon, som i 1942 fikk formuen konfiskert av nettopp Valdres Sparebank, den gang Vang, betydde den ingenting.

Og når etterkommerne til Salomon i dag ber om å vite hva som skjedde med farens formue etter krigen, begrunner banken avslaget med at de «lever av tillit».

Det sier banksjefen til Avisa Valdres, som har rullet opp saken.

– Hva som skjedde etter krigen, veit vi ikke, fordi vi står overfor denne helt utrolige saken: Banken nekter oss innsyn i sine journaler, sier sakprosaforfatter Ingeborg Solbrekken, som jobber med en bok om familien Salomon.

– Vi veit at noen trekker penger fra kontoen. Det vi ikke veit, er hvor mye eller hva som skjedde etter krigen. Gjorde de opp for seg?

Tier om forsvunnet formue

– Forfatter Ingeborg Solbrekken har bedt Valdres Sparebank om innsyn i jødiske Hans Salomons bankkonto, som banken konfiskerte under krigen. Hun fikk nei basert på en juridisk vurdering fra Finans Norge. Hva ligger til grunn for den?

– Det er vår forståelse og vurdering av taushetsplikta i finansforetaksloven 16.2.

– Salomons etterkommere har gitt Solbrekken fullmakt. Har ikke de rett til å vite om kontoen ble tilbakeført?

– Sånn vi tolker finansforetaksloven 16.2, er den streng. Det er støttet av uttalelser i Finanstilsynets rundskriv om taushetsplikt, i noen uttalelser fra Finansklagenemnda Bank og så videre. Situasjonen er også annerledes fordi det ikke går på arvingenes innsyn, men innsyn fra noen andre med arvingenes samtykke.

– Nettopp. Det er ikke snakk om en arvetvist eller arvede penger?

– Bankens taushetsplikt for avdødes bankopplysninger gjelder også overfor arvinger. Men det finnes en sikkerhetsmekanisme: Finanstilsynet, som norske banker er underlagt, kan oppheve taushetsplikta helt eller delvis.

Hvelvets vokter

«Beslutningen om formuesinndragning i henhold til jødeloven er opphørt for: Hans Salomon (…) Heil og Sæl».

I november 1942 ble jødiske Hans Salomon arrestert hjemme i Valdres og sendt i interneringsleir. Alt han eide, ble inndratt «til fordel for statskassa». Da det tidlig i 1943 ble kjent at Salomon hadde dansk statsborgerskap og dermed var beskyttet fra forfølgelse, fikk lensmannen i Vang beskjed fra Likvidasjonsstyret i Oslo om at alt skulle tilbakeføres til Salomon.

Selv fikk Salomon utreisetillatelse fra Norge og dro til Sverige med sin familie.

– I februar 1943 sier til og med nazistiske myndigheter at formuesinndragningen skal oppheves. Nå skulle Salomon fått tilbake alt, sier Ingeborg Solbrekken, forfatteren som har nøstet opp historien om Hans Salomon.

Men ble pengene tilbakeført i 1943? Det er tusenkronersspørsmålet.

Kan bevise jøderanet 

– Det er en seier for rettferdigheten, sier Ingeborg Solbrekken i den andre enden av røret.

Etter måneder med kamp for å få innsyn i hva som skjedde med jødiske Hans Salomons formue under andre verdenskrig, sitter forfatteren med svaret i hendene.

Tirsdag opphevet Finanstilsynet bankens taushetsplikt, og dermed kunne Valdres Sparebank, tidligere Vang, sende Solbrekken bankprotokollene til Salomon.

«Å belyse norsk okkupasjonshistorie og behandlingen av jødene (herunder deres midler) under andre verdenskrig er etter Finanstilsynets vurdering av samfunnsmessig betydning», skriver tilsynet i begrunnelsen.

– Dette kan skape presedens. Det som skjedde med jødene, men også flyktninger som fikk boene inndratt under krigen, kan ikke være underlagt Finansforetakslovens taushetsplikt, sier Solbrekken.

– Rettferdigheten seirer 

– Finanstilsynet ser at det er av samfunnsmessig interesse å få innsyn. Samtidig binder de dette til én konkret sak, noe som gjør at man må gjennom denne prosedyren i hvert enkelt tilfelle. De sier dermed to ting. Mener de det?

Det er Berit Reisel, forfatter av boka «Hvor ble det av alt sammen – plyndringen av jødene i Norge», som spør.

Tirsdag opphevet nemlig Finanstilsynet taushetsplikta i saken om jødiske Hans Salomon, som fikk sparekontoen sin konfiskert under andre verdenskrig.

Dermed fikk biograf Ingeborg Solbrekken se protokollene med bevis for at lensmannen stjal fra kontoen.

I brevet vektlegger Finanstilsynet at opplysningene er av samfunnsmessig interesse. Men i gårsdagens Klassekampen bekreftet de at saken ikke skaper presedens: «Det må foretas en konkret vurdering av hver enkelt sak.»

– Her opplever jeg at Finanstilsynet låser en videre framdrift, sier Reisel.

Vil granske ran

– Jøder hadde et langt dårligere rettsvern enn andre etter krigen, og denne saken viser nettopp det, sier Ingeborg Solbrekken.

Forfatteren har tidligere avdekket at jødiske Hans Salomon, som drev en gård i Vang i et knapt tiår før og under andre verdenskrig, ble frastjålet betydelige summer av den lokale sparebanken under krigen. Dette har Klassekampen skrevet flere saker om.

Nå viser det seg at det ble begått urett mot Salomon også etter krigen. I hennes nye bok «Jøden og jorden» avdekker Solbrekken hvordan Salomon ble tvunget til å selge gården i 1948.

I tre år skulle Hans Salomon kjempe for å bevare eiendommen sin – familiens hjem – og tape.

– Det er veldig brutalt. De ble kastet ut av kommunen og enkelte i bygda, sier Solbrekken.