#fff

Meningsmålingene tyder på at det blir regjeringsskifte, men Jonas Gahr Støre (Ap) kan fort bli avhengig av enten Miljøpartiet De Grønne (MDG) eller Rødt for å få flertall.

Nå avklarer MDG-leder Une Bastholm at et samarbeid med MDG ikke vil kreve kostbare velferdsløft.

I VG lørdag lovet hun at MDG «ikke vil kreve vanskelige, dyre og nye velferdsreformer som binder opp store utgifter i mange år framover» i forhandlinger med Ap.

Det er dårlig nytt for en av velferdsreformene som har fått mye oppmerksomhet i valgkampen: tannhelsereform.

– Tannhelse er ikke der vi vil sette inn støtet. Når vi som et lite parti skal endre historien, må vi ha gjennomslag på det som er aller viktigst – klimapolitikken. At vi er ærlige på det, skiller oss fra de andre partiene, sier Bastholm.

Ofrer tenna for klimaet

Elin Skretting Lunde er en av forfatterne bak den nye rapporten «Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester – 2» fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Ifølge Lunde er det en klar sammenheng mellom inntektsnivå og graden av tannplager.

– For dem som tjener under 250.000 er det 16 prosent som oppgir et selvrapportert udekket behov for tannhelsetjenester. For dem med inntekt over 500.000 er det 4 prosent. Så det er ganske stor forskjell mellom inntektsgruppene, sier hun.

Tallene fra SSB viser at lavtlønnede går sjeldnere til tannlege enn de som tjener over en halv million kroner.

Og trenden tyder på at situasjonen blir stadig verre: Sammenliknet med forrige måling i 2015, er det en økning i antallet lavtlønnede som ikke oppsøker tannbehandling når de egentlig trenger det, ifølge SSB.

– Situasjonen er uendret for dem som tjener mer enn 600.000, sier Lunde, som legger til at blant dem med lav inntekt har andelen økt.

– Blant dem med inntekt på under 200.000 er det nå 18 prosent, sammenliknet med 13 prosent i 2015, sier hun.

Mer tannpine

#000

Marit Linda Folkestad har hatt tannhelseproblemer i 30 år. I 2019 trengte hun omfattende behandling som ville kostet 300.000 kroner i Norge. I Budapest kunne hun få hjelpa hun trengte til en tredel av prisen.

– Hva gjør du når du ikke har penger? Du velger jo det billigste alternativet, sier hun.

Etter anbefaling fra venner tok Folkestad kontakt med Budapestklinikken i Ungarn, som er norskeid. Der kan nordmenn, i gitte tilfeller, få dekket deler av behandlingen i Budapest av norske helsemyndigheter gjennom Helfo, en etat under Helsedirektoratet. Det er en rettighet sikret av EUs pasientdirektiv.

Men om noe går galt, har du ikke krav på pasientskadeerstatning.

I en serie artikler har Klassekampen fortalt historien til personer som på grunn av tannhelse har måttet betale dyrt.

På eget ansvar

– Dette hullet i velferdsstaten har vokst fram fordi vi har en misforstått idé om hva tannhelse er, sier Mímir Kristjánsson.

Rødt-politikeren, journalisten og forfatteren reagerer sterkt på sakene Klassekampen har skrevet de siste ukene om mennesker som sliter med alvorlige tannhelseproblemer.

På lørdag sto åtte forskjellige mennesker fram. Alle hadde gjennom nettsida Spleis sett deg nødt til be fremmede om penger for å fikse tennene sine.

Kristjánsson mener disse fortellingene vitner om tre ting: en feilslått idé om personlig ansvar, en stat som ikke tar vare på de svakeste, og en smakebit på hva som kan komme.

Kristjánsson mener det er «helt ulogisk» at tannhelse for voksne ikke er regnet som en del av et offentlige helsetilbud.

– Et alvorlig hull i systemet

Med lua i hånda

Spleis.no er en nettside hvor hvem som helst kan opprette en innsamling til en sak de brenner for. Det kan være alt fra støtte til det lokale fotballaget, støtte til en klassetur – eller hjelp til å redde tennene til noen man er glad i.

I skrivende stund finnes det et titalls annonser der folk ber om økonomisk hjelp til å gå til tannlegen. Her legger folk ved dokumentasjon på sekssifrede regninger, med korte beskrivelser av håpløse livssituasjoner.

En har fått avslag på støtte fra Nav «på grunn av at ektefelle har for høy trygd». En datter ber om hjelp til å «se mamma smile igjen». En samler inn penger for at venninna skal slippe å gå med gebiss i en alder av 33 år.

I denne artikkelen forteller vi historien til åtte av dem – og spør hvordan det oppleves å be fremmede om hjelp for å få råd til behandlingen de trenger.

Noen har valgt å være anonyme fordi de skammer seg eller av hensyn til familie. Det har vi valgt å respektere.

I alle tilfeller har vi fått dokumentasjon på at de er den de sier de er, og at tannproblemene de beskriver, er reelle.

MED LUA I HÅNDA

– Jeg er glad vi har en pandemi som gjør at jeg kan skjule tennene bak et munnbind, sier Lars Henrik Jensen.

Han har ikke smilt foran andre på lenge. Vil ikke vise de svarte flekkene på tennene forårsaket av hull eller den ene hjørnetanna som er i ferd med å dette fra hverandre.

Jensen har store tannhelseproblemer og rett på hjelp fra Nav, men sliter med å få helt nødvendig behandling. Han føler seg som en kasteball mellom offentlig tannhelsetjeneste, private tannleger og Nav.

Tannpinen startet for alvor i september i fjor. Han bet smerten i seg og håpet at det skulle gå over. På grunn av tannlegeskrekk etter et ubehagelig tannlegebesøk i barndommen har ikke Jensen vært hos tannlegen på lenge.

Ikke har han råd heller. Jensen ble ufør i en alder av 16 på grunn av angst og en skjelettsykdom. Han har gjeld, og foreldrene er minstepensjonister som ikke kan hjelpe ham økonomisk.

Får ikke hjelp med tenna

I en ny serie borer Klassekampen i konsekvensene av at tannhelse for voksne ikke er en del av velferdsstaten.

Lørdag fortalte Siw Iren Nyborg sin historie. Hun fikk tennene ødelagt av en oppvekst med omsorgssvikt, rus og overgrep. I voksen alder har hun måttet bruke flere hundre tusen kroner, og sette seg i dyp gjeld, for å reparere skader på tennene som hun selv ikke er skyld i.

Historien vekker sterke reaksjoner blant rødgrønne politikere.

– Hennes fortelling avslører at vi har et tannhelsesystem som er så urettferdig og dysfunksjonelt at det kan knekke mennesker fullstendig. Tannhelsa er et lite stykke USA midt i velferdsstaten. Det er en fallitterklæring for velferdsstaten å akseptere at dette fortsetter, sier Audun Lysbakken, partileder i SV.

Han mener Nyborg snakker for mange i en lignende situasjon som ikke tør eller orker å stå fram.

Lover å fylle velferdshull

I Norge er voksne folk pålagt å betale tannlegeregningen selv. I en serie om nasjonal tannhelse ser Klassekampen på hvem som betaler regningen for at tennene ikke er en del av velferdsstaten.

– Jeg var nylig hos tannlegen min for å bytte ut en ødelagt fylling. Som vanlig tok han en sjekk for å se hva vi må jobbe med neste gang. Så sa han noe jeg aldri har hørt før: «Her var det null hull.» Først ble jeg forvirret, så kom tårene. Jeg satt i bilen og hylgrein som en unge i tjue minutter. Det var så forløsende og samtidig så bittert at en ødelagt barndom koster så mye å reparere, sier Siw Iren Nysæther Nyborg.

For 39-åringen markerte beskjeden en symbolsk seier etter tjue år med smertefulle og dyre tannlegebehandlinger.

Nyborg er en av dem som har betalt en høy pris for hullet i velferdsstaten.

– Mange tror at dårlige tenner hos voksne skyldes at man er lat. Slurver med tannpussen, ikke bruker tanntråd. Sånn er det ikke. Store tannproblemer er nesten aldri selvforskyldt, det ligger ofte noe alvorlig bak, sier Nyborg.

Betaler dyrt for hull i velferden

«Gratis tannbehandling til alle» står det på den flunkende nye elsykkelen. Fra starten av august og fram til stortingsvalget 13. september blir slike sykler å se i gatene i Oslo, Bergen og Trondheim, lastet med gratis tannbørster, tannpasta og krav om tannhelsereform.

– Dagens tannhelsesystem skaper et klasseskille i munnen. Dyre tannlegeregninger gjør at unge voksne, folk med lav inntekt og eldre må velge bort nødvendig tannbehandling. Sånn skal vi ikke ha det, sier Victoria De Oliveira, vernepleier og påtroppende leder for Fagforbundet Ung.

Fagforbundet Ung har sammen med pensjonistutvalget i Fagforbundet jobbet for å gjøre tannhelse til en del av velferdsordningene på lik linje med resten av kroppen siden 2014.

Nå har de gått i allianse med Pensjonistforbundet for å sette tannhelse på agendaen før høstens valg.

– Dette er en av våre viktigste saker. Mange eldre sliter med både dårlig økonomi og dårlige tenner. Vi ser store muligheter til å endelig få endring på dette området ved å gå i allianse med ungdommen, sier Jan Davidsen, tidligere leder i Fagforbundet, nå leder av Pensjonistforbundet.

Lover kamp om tenna

Knekker du et bein, tar fellesskapet regningen, men knekker du en tann, må du ta regningen selv.

Tannhelse er for de fleste ikke en del av den norske velferdsstaten. Noen tenner tar likevel fellesskapet ansvaret for. Barn, pleietrengende, eldre, uføre, og psykisk utviklingshemmede er blant gruppene som får tannbehandling gjennom det offentlige.

Nå har koronapandemien fått den offentlige tannhelsetjenesten til å knake i sammenføyningene.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at antallet pasienter som venter på tannhelsebehandling i det offentlige ble nær tredoblet i fjor.

I 2019 sto 67.293 pasienter i kø. Ved utgangen av 2020 var tallet 166.236.

Etterslepet har økt i alle grupper som har krav på offentlig tannpleie.

Over 150.000 i tannlegekø

Da Aurora Stavem var til sjekk hos tannlegen i fjor, spådde tannlegen at den ene framvoksende visdomstanna kunne skape trøbbel. Spådommen har slått til.

De fem siste dagene har tannpinen vært der hele tida. Hun spiser lite fordi det gjør vondt å tygge, og smertene gjør at hun er konstant sliten i kroppen.

– Hadde jeg hatt så vondt noe annet sted i kroppen, hadde jeg gått til legen for lenge siden, sier Stavem, som går første år på medisinstudiet ved Universitetet i Oslo.

Dessverre for henne regner ikke norsk helsevesen eller velferdsstaten tennene som en del av kroppen. I hvert fall ikke for studenter.

Uten hjelp fra staten kan et tannlegebesøk bli smertefullt på flere måter.