#fff

#000

Flere fagforeninger i kulturfeltet melder om at medlemmene deres presses til å ta oppdrag framfor å ansettes, skreiv Klassekampen fredag.

Dette skjer blant annet på konsertscener, privatteatre og filminnspillinger, og det betyr at kulturarbeiderne går glipp av goder som tjenestepensjon og sykepenger.

Nå vil Rødt sette en stopper for praksisen.

– Det er et stort problem at kulturarbeidere presses til å bli løsarbeidere. De mister sikkerhetsnettet som andre arbeidere har som arbeidstakere, og det er en uverdig behandling av folk, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Rødt fremmet nylig et forslag på Stortinget om at det må defineres tydelige kriterier for når en arbeidsgiver skal kunne bruke selvstendige oppdragstakere.

– Arbeidstakerbegrepet er ikke tydelig nok definert i loven. Den voldsomme veksten vi har sett i bruken av oppdragstakere, viser behovet for en slik endring, fastslår Moxnes.

De rødgrønne vil ansette

Hans Martin Austestad hadde reist rundt og spilt i klasserom og gymsaler i åtte år da betingelsene hans plutselig endret seg. Siden 2009 hadde han vært ansatt på kortere og lengre turneer med Rikskonsertene og Den kulturelle skolesekken (DKS), den statlige ordningen som sørger for at alle skoleelever i Norge får oppleve profesjonell kunst.

Etter at den nyopprettede etaten Kulturtanken overtok ansvaret for DKS i 2016, fikk Austestad og andre utøvere bare jobbe som oppdragstakere. Dermed gikk han glipp av pensjonssparing og sykepenger.

Ett år seinere dro han på sin siste turné for skolesekken.

– Jeg opplevde det som risikabelt å fortsette. I én produksjon gikk vi fra klasserom til klasserom og kom veldig tett på alle elevene, og jeg kunne ofte være småsjuk. Da jeg hadde lønn som arbeidstaker, kunne jeg dra til fastlegen uten økonomisk risiko. Nå må utøvere styre med private forsikringer hvis de blir syke på skoleturné, sier Austestad.

Han jobber i dag som sangpedagog på Greveskogen videregående i Tønsberg i tillegg til å være musiker.

Løsarbeid i skolesekken

Som bud for den appstyrte matleveringstjenesten Wolt veit du aldri når det er jobb til deg. I verste fall sitter du klar med sykkel og sekk hele dagen uten å tjene noen ting. Fordi budene ikke er ansatte, men frilansere og selvstendig næringsdrivende, har de ikke rett på vaktplaner eller timelønn.

I Norge er det vanlig at alt annet enn fast ansettelse bare skjer unntaksvis. Dette utfordres i møte med internasjonale aktører som Wolt og Uber, hvor arbeidsdagen styres gjennom en app, og de som jobber, i stor grad er overlatt til seg selv.

Wolts daglige leder i Norge Elisabeth Stenersen skriver i en e-post til Klassekampen at Wolt «jobber aktivt for at plattformselskap som Wolt kan ta mer ansvar når det gjelder for eksempel forsikring og pensjon, og for at selvstendig næringsdrivende skal ha bedre tilgang til sosiale rettigheter slik som frilansere og ansatte har».

– Hvis dere vil at budene skal ha flere rettigheter, hvorfor ikke ansette dem, men med fleksibel arbeidstid?

«Friheten til å åpne appen og jobbe når og hvor mye du vil er kjernen av det vi vil beholde. Dagens regelverk for ansettelse er ikke tilpasset denne arbeidsformen. Det beste utfallet ville kombinert fleksibiliteten i frilansmodellen med sikkerhetsnettet i ansettelsesmodellen», skriver Stenersen.

Det Stenersen nå foreslår er en en slags mellomting mellom ansatt og selvstendig næringsdrivende, hvor bedriften ikke ansetter, men sørger for noe sosialt sikkerhetsnett.

Lanserer en ny arbeider

Det er få kunstnere forunt å være fast ansatt. Mer enn tre av fire kunstnere regner seg som frilansere eller selvstendig næringsdrivende, viste en spørreundersøkelse fra 2015.

Flere kunstnerorganisasjoner melder om at det er et økende problem at medlemmene deres presses til å sende fakturaer i stedet for å motta lønn, ifølge en rapport fra 2019.

Dermed går de glipp av sosiale rettigheter som sykepenger, dagpenger og pensjonssparing.

Danser, koreograf og pedagog Jan Nicolai Wesnes har flere ganger måttet kjempe for å få lønn som arbeidstaker.

– Det er vanskelig å tørre å stå på krava. Jeg har ofte bedt om å få være arbeidstaker, selv om jeg har fått beskjed om å ta jobben på firmaet mitt – og har fått både ja og nei, sier Wesnes, som også er styremedlem i Norske Dansekunstnere.

Går glipp av rettigheter

Våren 2016 bestilte en gjeng i Oslo Transportarbeiderforening mat via matleveringsappen Foodora. De passet på å bestille så mye mat at det trengtes to bud for å frakte den. Da budene syklet tilbake, hadde de fagforeningsbrosjyrer i lommene og arbeiderrettigheter på hjernen.

Året etter hadde de overbevist så mange ansatte at de kunne starte bedriftsklubb og begynne kampen for anstendige arbeidsforhold overfor Foodora-ledelsen. Høsten 2019, etter fem uker i streik, var den lange kampen over: Alle Foodora-ansatte var sikra tariffavtale.

To år seinere dekkes flertallet ikke av tariffavtalen. I Oslo er nå bare 423 av rundt 1400 bud ansatt, ifølge Foodora-klubben. Selskapet har nemlig vokst voldsomt, og nesten alle nye bud jobber på kontrakter som selvstendig næringsdrivende.

Det betyr at de bare jobber på provisjon og ikke tjener opp pensjon, sykepengerettigheter eller feriepenger. De har heller ikke noe stillingsvern og kan miste jobben på dagen. Dette er ulovlig, mener tidligere leder i Foodora-klubben Espen Utne Landgraff.

– De gjør akkurat den samme jobben, med minimale forskjeller, som Foodora har lagt inn for å kunne ha sitt på det tørre og påstå at dette ikke er ansatte, men selvstendige oppdragstakere, sier han, som var med å kjempe fram tariffavtalen.

TO SKRITT FRAM, ETT TILBAKE

– Det Uber tilbyr nå er bare et billig PR-stunt, sier Yaseen Aslam på telefon fra bilen sin i London.

Han er en av sjåførene som startet rettsprosessen mot Uber og er leder i den uavhengige fagforeningen ACDU, fagforeningen for app- og budsjåfører.

Aslam viser til at Uber tirsdag gikk med på å kalle 70.000 av sine sjåfører i Storbritannia for ansatte. Dette gir alle sjåførene i Storbritannia rett på minstelønn, pensjon og feriepenger. Uber har fram til i dag hatt som modell at alle sjåførene regnes som selvstendig næringsdrivende. For Aslam er Ubers innrømmelse langt fra nok.

– De er ikke i nærheten av å følge loven. Høyesterettsdommen sier tydelig at vi er på jobb fra det øyeblikket vi logger på Uber-appen.

«Dette er en viktig dag for sjåfører i Storbritannia. Uber-sjåfører får en lønnsgaranti, feriepenger og pensjon, samtidig som de beholder fleksibiliteten de verdsetter», skriver Jamie Heywood, Ubers regionsjef for Nord- og Øst-Europa, i en e-post.

Dømt til å ansette sjåfører

– Enhver forretningsmodell som er avhengig av å underbetale arbeidere for å være lønnsom, burde trolig ikke finnes verken i California eller noe annet sted.

Det sa Californias attorney general, delstatens justisminister og regjeringsadvokat Xavier Becerra til tv-kanalen CNBC tirsdag, rettet mot de to drosjeliknende selskapene Uber og Lyft.

De to amerikanske aktørene – der Uber er klart størst, mens Lyft også har slått seg opp i USA – har utviklet hver sin mobilapp som formidler kjøreoppdrag mellom passasjerer og sjåfører.

Sjåførene bruker sine egne biler, har ikke status som arbeidstakere i Uber eller Lyft, og står uten et sikkerhetsnett.

Dette har vært en kime til konflikt i lang tid, parallelt med at tjenestene har vokst og Uber har blitt et børsnotert milliardselskap.

En viktig seier

– Vi har et felles, globalt problem. Dette er ikke bare i Storbritannia, Tyskland eller Norge, det er en global modell som utnytter arbeidere, sier Yaseen Aslam til Klassekampen.

Han står i spissen for International Alliance of App-Based Transport Workers, et nettverk som søker å samle arbeidere i mange ulike land som jobber for appbaserte bedrifter som Uber, Lyft og andre.

Målet med alliansen er å få på plass bedre reguleringer som motvirker utbytting.

– Kampanjen har som mål å hjelpe arbeidere i forskjellige land å få på plass lovverk som kan verne dem. I London har vi ganske gode lover, men de blir ikke håndhevd, sier han.

Aslam selv begynte å jobbe som sjåfør for Uber etter at han mistet jobben i IT-sektoren. Å kjøre for Uber var en grei måte å skaffe seg inntekt på, ikke bare for ham, men mange i samme situasjon.

Samler jordas app-treller

– I dag er det litt tungt. Jeg føler veldig med de klientene som har turt å stå opp mot denne nokså brutale arbeidsgiveren. Jeg gjenfinner ikke mye av den kampen i dommen, sier advokat Kjetil Edvardsen til Klassekampen.

Han har representert 24 medlemmer av Fagforbundet i deres søksmål mot omsorgsgiganten Stendi (tidligere Aleris). De 24 har jobbet som såkalte konsulenter, det vil si selvstendige oppdragstakere for det som da hette Aleris Ungplan og Boi. De mener de burde vært klassifisert som vanlige arbeidstakere. Det lå til grunn for omfattende krav om etterbetaling av lønn, feriepenger og pensjon, samt erstatning.

Alle krav som gjaldt perioden før søksmålene ble reist, ble avvist.

For seks av saksøkerne fant retten at de faktisk skulle være klassifisert som oppdragstakere, ikke arbeidere.

For dem som vant fram med søksmål, er erstatningssummen langt lavere enn kravene.

Krever at loven endres

– Du prøver så godt du kan å være våken, og så prøver du å få oversikt og plassere deg strategisk. For eksempel ved å sette en stressless nederst i trappeoppgangen. Så hvis du sovner, må de krabbe over deg, sa Mats Rolfsen i Oslo tingrett i går.

Han er en av 24 tidligere og nåværende medarbeidere i Aleris Ungplan og Boi som har saksøkt selskapet. De 24 har alle vært tilknyttet selskapet som oppdragstakere, «konsulenter», det vil si selvstendig næringsdrivende.

Kjernen i søksmålet er at de mener de i realiteten har vært ordinære arbeidstakere. Saken startet i tingretten 14. januar, og Mats Rolfsen var i går den første av saksøkerne som ga sin forklaring.

Rolfsen, som startet i Aleris i 2014, forklarte seg blant annet om arbeidsoppgaver, turnus og hvile i lengre vakter. Noen ganger var han på jobb i 48 eller 72 timer uten å sove, forklarte han.

Instruksen var at de skulle være våkne, men ifølge ham ble det ikke diskutert hvordan de skulle klare det over lengre perioder.