#fff

I høst har mange stått fram og fortalt om hvordan det er å leve på samfunnets minsteytelser. Det er viktig, mener Mimmi Kvisvik. Hun leder Fellesorganisasjonen, et LO-forbund som organiserer sosialarbeidere.

– Fattigdommen får et ansikt, og da ser vi det bedre. Som sosialarbeidere har vi visst om dette lenge, og vi har sagt det. Vi ser på mange måter baksida av samfunnet og den politikken som føres, sier hun.

Kvisvik viser til NRK-programmet «Debatten», der flere har fortalt det norske folk om sin økonomiske situasjon.

– Man kan ikke bare si at dette er vondt å høre, og at det gjør inntrykk. Alle sa det da Knut Ragnar, Amalie og Renate sto fram og viste hvor lite de hadde å klare seg med. Man må gå fra å synes at noe er trist til å faktisk gjøre noe med det.

Mange har sett seg nødt til å søke hjelp hos frivillige tilbud det siste året. I oktober skreiv Klassekampen at matkøene har blitt lengre over hele landet, og at flere heller oppsøker matstasjoner enn Nav når de trenger hjelp.

Krever en politikk for de svakeste

Det er ein av dei mange som mottar matkasse frå Kil Fond Bergen Omegn, som fortel oss dette. Vedkommande er uføretrygda og sit att utan pengar når alt av rekningar til det heilt basale er betalt.

Gjennom heile hausten har køen til hjelpeorganisasjonen, som deler ut både matkassar, klede og andre saker og ting i Bergen, vakse seg lengre. Denne veka skal opp mot 250 matkassast delast ut, til i hovudsak familiar. Nokre står på venteliste.

Måndag føremiddag er det travelt blant dei frivillige som jobbar med å få ferdig dei fyrste matkassane. Om nokre timar kjem 72 personar og hentar kassen dei får til juleveka. Der ligg det blant anna pinnekjøt, julebrus, julekaker, i tillegg til vanlege daglegvarer. For mange kan terskelen til å be om hjelp, vera høg.

– Nokre kjem og ber oss om årsak, fordi dei ber om hjelp. Dei blottlegg heile sjela si, fortel Monica Schelander, som er leiar for organisasjonen.

Det er mykje som har gjort sterkt inntrykk på ho i haust.

Juleforteljingar frå matkøen

Klassekampen har gjennom flere reportasjer vist at antallet som stiller seg i matkø hos frivillige, går opp over hele landet. Samtidig minsker køene inn på Nav-kontorene. I en periode med økte priser og stønader som ikke øker, velger flere å søke hjelp hos frivillige organisasjoner som Frelsesarmeen, Caritas eller Suppebilen – enn hos Nav.

Nå tar Nav-ansatte organisert i Fellesorganisasjonen (FO) bladet fra munnen.

– At folk henvender seg til Frelsesarmeen heller enn å bruke det offentlige Nav-kontoret, er en fallitterklæring, sier Hanne Glemmestad.

Hun leder profesjonsrådet for sosionomene i FO, som organiserer 3000 av totalt rundt 5000 Nav-ansatte i kommunene. I forrige uke ble Elisabeth Thoresen, leder av AAP-aksjonen, intervjuet av Klassekampen.

Hun, som taler på vegne av mange på arbeidsavklaringspenger, fortalte om fattige som nå nektes hjelp fra Nav, eller opplever at hjelpa de får, ikke strekker til og at Nav er vanskelige å få tak i.

Nav-ansatte vil øke hjelpa

Fattigdommen i Norge vokser. Stadig flere stiller seg i matkø hos frivillige organisasjoner, samtidig som færre søker sosialhjelp fra Nav.

Elisabeth Thoresen er leder for AAP-aksjonen og administrator for flere grupper i sosiale medier. Hun blir daglig kontaktet av mennesker som sliter økonomisk.

– Det å gå til Nav og søke om støtte kan innebære et slags trusselbilde. Jeg har fått meldinger om at folk må gå med på frivillig forvaltning for å få hjelp, sier Thoresen.

– Noen forteller om at Nav truer med å melde dem til barnevern. Det er nedlatende kommentarer, og det er et stort dokumentasjonskrav. Summen av alt du må legge fram for Nav, er for stor, sier hun.

Thoresen har spurt Facebook-gruppa «Nav – spørsmål?» om årsaken til at folk velger å hente mat hos frivillige organisasjoner framfor å søke om sosialhjelp fra Nav. Gruppa har 37.700 medlemmer, og kommentarene vitner om utmattelse.

Mener Nav-hjelpa ikke treffer

Ei rekke stadar er matkøane hos frivillige aktørar dobla. Enkelte plassar har dei vakse seg endå lenger. Både SV, Raudt og Framstegspartiet meiner dei galopperande prisane på mat, drivstoff, renter, straum og andre varer må møtast med høgare ytingar hos Nav.

SV, som i dag set seg ned med Arbeidarpartiet og Senterpartiet i forhandlingar om statsbudsjettet for 2023, har med seg ei rekke forslag for å styrka økonomien til dei som har aller minst. Samla sett har dei lagt inn ein dyrtidspakke på heile 8,6 milliardar kroner i budsjettforslaget sitt, som dei presenterte før helga.

– Budsjettforslaget til regjeringa har tatt viktige grep for fordeling. Men det er på ingen måte nok for alle dei som står i matkø no, og som slit for å få endane til å møtast, og som kanskje må velja om ungen skal halda fram med fritidsaktivitetar eller om dei skal ha middag på bordet, seier Kirsti Bergstø, nest­leiar i SV.

Bergstø har sjølv bakgrunn frå sosialtenesta i Nav.

SV vil heva blant anna barnetrygda, minstepensjonen, bustøtta, studiestøtta, sosialhjelpa, minstesatsen for uføre, barnetillegget for mottakarar av arbeidsavklaringspengarog stønaden for personar som bur på flyktningmottak.

Vil heva Nav-satsar

#000

Matkøene ute i landet er mange steder doblet eller mer. I Moss er det nå mer enn fire ganger så mange mennesker som oppsøker Frelsesarmeens matutdeling sammenliknet med i fjor. Og hver uke kommer det flere. Hans Christian Holte, arbeids- og velferdsdirektør i Nav, tror vi går en tøff vinter i møte. Nav har ikke en landsomfattende oversikt over hvor mange som ber om økonomisk nødhjelp fra lokale Nav-kontor, men de ser en trist utvikling.

– Vi merker oss at enkelte kommuner har økt pågang, sier Holte.

Han karakteriserer utviklingen som urovekkende og slår fast at vi er inne i en ekstraordinær økonomisk tid.

– Denne situasjonen kommer til å fortsette utover høsten og vinteren. Det er mange som har det tøffere nå som både prisene og renta øker.

Frivillige i ulike organisasjoner over hele landet forteller at mange er helt avhengig av å få utdelt gratis mat. Av dem som henter matposer, lever mange allerede på ulike stønader fra Nav, eller de har prøvd Nav først.

Spår en tøff vinter

Ein pakke Jubelsalami skiftar hender utanfor matutdelinga til Frelsesarmeen på Stord.

Ferdigpakka handleposar er fylt med brødmat, meieriprodukt, frukostblandingar og hermetikk, drikke, enkelte kjøtprodukt og andre heilt vanlege matvarer.

Kaisa Amundsen tar med seg to av posane. Etter at ho betalte ei rekning til kiropraktoren, har ho 600 kroner att på kontoen, fortel ho.

Dei treng ho til medisin. Amundsen har vore ung ufør sidan ho fylte 18 år. Ho merkar at alt har blitt dyrare.

Matkøane veks i heile landet 

Statsbudsjettet 2023 ble presentert mot et mørkt bakteppe. Krigen i Ukraina har sendt millioner på flukt, og de økonomiske ringvirkningene av krigen merkes godt. Også i Norge.

En rapport fra forskningssenteret Sifo viser at stadig flere nordmenn er fattige.

I august var det 410.000 husstander som slet økonomisk eller var i alvorlige økonomiske vansker. Én av tolv husstander oppgir å måtte stå over måltider, få hjelp fra Nav, eller få utdelt mat fra matstasjoner, for å ha mat på bordet.

Elisabeth Thoresen, leder for AAP-aksjonen, ser få tegn til bedre tider for de med minst i det nye statsbudsjettet.

– Dette budsjettet hjelper ikke dem som sitter nederst ved bordet. De blir ikke forskånet fra prisveksten, og det er ikke noe løft for å redde folk ut av fattigdom. Regjeringens politikk fortsetter å føre dem med minst inn i matkøene, sier Thoresen.

Spår tøffe tider

Marina Serhejeva og Anastasyja Jakovina som flyktet fra Kyiv i Ukraina for en måned siden, har akkurat hentet sin første kølapp til Fattighuset på Grønland i Oslo. De smiler og sier ettertrykkelig at de er svært takknemlige for alt Norge gjør for dem, men denne fredags morgenen har de likevel valgt å dra hit for å hente en pose mat.

– Vi skjønner at det er litt kaotisk nå, når flyktningene nettopp er kommet til Norge, og vi er ikke sultne, men vi får bare et 100 kroners gavekort på Kiwi per dag, sier Serhejeva.

De to 32 år gamle venninnene er to av mange ukrainske flyktninger som har tatt turen til Fattighuset denne dagen.

– Å, herregud! roper ei dame og tar seg til fjeset, når hun ser den lange køen utafor Grønland kirke i Oslo.

Hun har kommet hit i flere år, men dette er hun ikke vant til. Rekordmange har stilt seg i kø for å få en pose mat denne fredags morgenen.

Flyktninger står i matkø

19. mars skrev Klassekampen om 40 år gamle Simon Dierdorp. Hver uke står han i køen til Fattighuset på Grønland i Oslo for å få en pose mat.

Dierdorp skulle gjerne ha jobbet, men den lave satsen på arbeidsavklaringspenger gjør at han må bruke nesten all tida si på å finne ut hvordan han skal overleve de neste dagene. Han får rundt 13.000 kroner i måneden av Nav og lever under fattigdomsgrensa. Det eneste han har gjort galt, er å bli sjuk.

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) sier nøkkelen er å øke overføringene til Navs drift.

– Det viktige for oss er at Nav må styrkes varig for å sikre tettere oppfølging av brukerne. Det handler om å gi den individuelle oppfølgingen, så folk får tettere oppfølging knyttet til sine behov.

– Er det ikke et problem at ytelsene er så lave at man må bruke mye tid på å søke på ekstra ordninger for å leve?

– Det er ulike behov. Bostøtteordningen er en viktig ordning for dem som har det. Strømstøtteordningen er ikke søknadsbasert, alle får den.

Øker ikke Nav-satser ennå

Halvparten av dem Klassekampen har intervjuet i køen til Fattighuset i vinter, mottar en Nav-ytelse de ikke klarer å overleve på. De er pensjonister, uføre eller har helseproblemer, men må stå i matkø for å få det til å gå rundt. De lave satsene er ikke en feil, men villet politikk. I mange år har for eksempel pensjonen blitt regulert lavere enn lønnsveksten.

Minstesatsene på Nav-ytelser ligger under fattigdomsgrensa. Det vil SV, Frp og Rødt gjøre noe med. Nå utfordrer de Arbeiderpartiet til å gi et løft til de som har minst.

Frps arbeids- og sosialpolitiske talsperson Dagfinn Olsen sier han er skuffa over regjeringen.

– Hvis ikke alle ytelsene fra det offentlige strekker til, må man ta det innover seg. Strøm og drivstoff er blitt dyrere. Det rammer denne gruppa hardt. Vi må ha på plass ordninger som gjør at folk slipper å sulte eller skru av strømmen og fryse, sier Olsen.

Rødts nestleder, Marie Sneve Martinussen, sier at de som har aller minst, er ei skjult gruppe.

Ber om et løft for de fattigste

De siste to ukene har Klassekampen skrevet om køen til Fattighuset. 32 av de 66 personene vi har intervjuet, mottar ytelsene uføretrygd, pensjon, arbeidsavklaringspenger eller sosialhjelp. Ytelsene er imidlertid så lave at de likevel må stå i matkø for å overleve.

Blir du sjuk fra et lavlønnsyrke, taper du på flere måter. Du får lav ytelse fordi du har hatt lav inntekt. Mange har de siste årene tatt til tastaturet. Organisasjonen AAP-aksjonen begynte som en Facebook-gruppe og har samlet tusenvis som mener velferdsstaten ikke fungere slik den skal.

Klassekampen har lagt ut et spørsmål i Facebook-gruppa: Hva mener dere bør endres i Nav-systemet for å sikre verdige liv? Innlegget har fått drøyt 100 kommentarer, hvorav 58 som inneholder konkrete forslag til endringer.

22 personer foreslår å heve ytelsene, særlig minsteytelsene. Disse 22 forslagene ha fått til samme 232 tomler opp. Flere sier ytelsene må over fattigdomsgrensa eller i alle fall øke i takt med lønns- og prisvekst.

12 personer ber om et mindre komplisert og mer tilgjengelig Nav, og 7 ønsker seg mindre mistillit fra Nav.

Her er de trygdedes reform

En brun, liten kanin gjemmer seg i en pappeske i hjørnet av stua til Astrid Åsbakk.

– Kom fram, da, ikke vær så sjenert, sier hun.

Når Åsbakk løfter på eska, hopper kaninen videre inn i en ny, og deretter en til. Den kommunale leiligheten på Furuset øst i Oslo er like mye et kaninhjem som et menneskehjem. Her bor Åsbakk sammen med kaninen Njomboor den andre, skilpadda Michelangelo og sønnen sin.

Åsbakk er 57 år og én av de 66 personene Klassekampen har snakket med i køen til Fattighuset i Oslo denne vinteren. Hun jobber som frivillig og er der mest fordi hun trives med oppgaven og fellesskapet.

Maten er en bonus. Men hun sliter mer enn nok med å få ting til å gå rundt.

– Forsyn dere, sier Åsbakk og peker mot et lager av julebrus hun har fått på Fattighuset.

I MATKØ PÅ GRUNN AV HØY LEIE

Det er isete og glatt på bakken utafor Kiwi på Sinsen i Oslo. Klokka er halv åtte, det er midt i januar og fortsatt mørkt. Folk går inn på butikken for å handle mat. 44 år gamle Norgima Asanovska skal ikke på Kiwi. Hun skal til Fattighuset på Grønland for å hente en pose mat.

Hun er forberedt på isen, eller i hvert fall halvveis: Asanovska har brodder bare på den ene skoen og går hakkete bortover. Hun stopper og venter på en venn.

– Hei, er du tidlig ute? spør kameraten, som vil være anonym.

Hver fredag møtes de to her for å dra sammen ned til Grønland. Norgima triller på ei tøytralle, og vennen har på seg en stor tursekk. De er tomme nå, men har akkurat nok plass til en handlepose med mat.

I fjor høst ble Norgima ufør fra jobben som helsefagarbeider etter en skade. Siden har hun dratt til Fattighuset hver uke for å hente mat til seg og dattera.

DET BLIR DYRERE Å VÆRE UFØR

– Hallo, din gamle kapitalist, roper 79 år gamle Shelmon Shaquiri og slår ut med krykka si mot ei dame han kjenner i køen til Fattighuset.

Klokka er ti på ni. Shaquiri var her allerede for to timer siden for å legge fra seg tralla og markere en plass helt foran i køen ved Grønland kirke.

Hver fredag kommer Shaquiri hit fra Bekkestua i Bærum for å vente. Han har jobbet som frisør i 47 år, 18 av dem på Tøyen i Oslo. Nå er han pensjonist.

– En dag for to år siden våknet jeg ikke fra senga. Jeg hadde fått slag og ble skadet i hodet og i beina, sier Shaquiri.

Han humper inn i kirka for å vente et par timer til. Shaquiri er en av de 66 personene Klassekampen har snakket med de siste to månedene i køen til Fattighuset i Oslo.

MINSTEPENSJONEN HOLDER IKKE

Fem personer står og tripper utafor Grønland kirke i Oslo, hvor de skal få kølapper som gir rett til en pose mat seinere på dagen. Det er første uka i januar og minus sju grader. Klokka er ti på sju.

En av dem, ei dame fra England, jobber som reinholder. Hun er avhengig av matposen, sier hun. Reinholdsoppdragene er for få og for korte.

– Det er umulig for meg å få full og fast jobb, sier kvinnen, som vil være anonym.

Når vi spør hva hun ønsker seg, svarer hun bare «jobb, jobb, jobb».

– Nå må jeg løpe og skifte så jeg kan jobbe før jeg kommer tilbake for å hente mat, sier hun og forsvinner.

ARBEIDSFOLK HAVNER I MATKØ

Simon Dierdorp går sakte, nesten nølende oppover ei snødekt gate på Grønland, øst i sentrum av Oslo. Det er 5. januar 2022, og han er i ferd med å gjøre noe han aldri har gjort før i sitt 40 år lange liv. Den grå hestehalen svinger fram og tilbake når han ser seg forvirra rundt på de andre som har funnet veien hit denne vintermorgenen.

– Er det her det er utdeling av mat? spør han.

– Har du vært og henta kølapp? spør en frivillig i rosa refleksvest.

– Nei, jeg har aldri vært her før. Jeg skjønner ingenting, sier Dierdorp.

– Da må du gå inn i kirka og hente en billett, og så kan du komme ut og stille deg bakerst der, sier hun og peker 50 meter opp i gata.

Rundt seg ser Dierdorp folk komme traskende med grå, svarte og blå tøytraller. De kommer fra alle kanter. En etter en stiller de seg rutinert bakerst i en kø som strekker seg bortover gata ved Grønland kirke. Klokka er ni på morgenen, og det er to timer til de skal få utdelt hver sin pose med matvarer fra Fattighuset.

FULLTIDSJOBB SOM FATTIG

Sola skinner mot ansiktet til 60 år gamle Maria, og det er kaldt i lufta. Hun trekker lua godt nedover ørene. Klokka er elleve en onsdag i slutten av februar. Maria står ved siden av Grønland kirke sammen med over hundre andre mennesker og venter på at Fattighuset skal starte utdelingen av dagens matposer.

Det store flertallet av dem som står i køen, er fra andre land.

Maria vil bare bruke fornavnet i avisa. Hun er fra Albania, og det er fire år siden hun kom til Norge.

Siden har hun kommet til Fattighuset hver uke. Det er hun nødt til, for hun har ingen inntekt. Hun kom til Norge med en drøm om et bedre liv, men hun har begynt å gi opp.

– Veit du hvorfor jeg kommer hit? spør Maria og smiler.

– Da jeg bodde i Hellas, gikk jeg på nettet og så at en person kan tjene 40.000 kroner i måneden i Norge. Jeg trenger ikke det. Jeg trenger kanskje tjue. Men etter fire år i Norge har jeg ikke klart å tjene de pengene, sier hun.