#fff

Det virker lenge siden nå, men det var noen korte dager i januar da det kom tydelige tegn på tøvær i det anstrengte forholdet mellom USA og Kina.

De to stormaktene klarte omsider å komme fram til en avtale som skulle gjøre slutt på halvannet års handelskrig.

Da kinesiske myndigheter satte hele Hubei-provinsen i karantene, gikk USAs president Donald Trump ut på Twitter og takket sin kinesiske kollega Xi Jinping for «bestrebelsene og transparensen» i arbeidet med å hindre spredning.

De neste månedene, mens viruset gikk sin dødbringende gang fra Wuhan til Washington, skulle denne kameratslige og samarbeidsvillige tonen erstattes av en stadig hardere, tidvis fiendtlig retorikk. Trump begynte å omtale koronaviruset som «Kina-viruset» og fremmet en ufundert påstand om at det kan ha oppstått i et kinesisk laboratorium.

Han trakk den amerikanske støtta til Verdens helseorganisasjon, som han hevdet var for ettergivende overfor Kina. Det toppet seg denne uka, da han i et intervju med avisa Wall Street Journal hevdet det var en mulighet for at Kina lot viruset spre seg med vilje for å destabilisere konkurrerende økonomier. «Det er en mulighet for at det var med vilje», sa Trump.

Da USAs handelsrepresentant Robert Lighthizer onsdag uttalte at Kina har overholdt sine forpliktelser i handelsavtalen fra januar, skrev Trump på Twitter at han fortsatt holder muligheten åpen for å bryte helt med Kina.

Fra Wuhan til Washington

En av de mest bisarre episodene i teknologikrigen mellom USA og Kina utspilte seg i Barcelona våren 2019.

Den spanske byen var vertskap for teknologimessa Mobile World Congress, som samlet over 100.000 mennesker. Det var også en viktig plattform for det kinesiske teknologiselskapet Huawei, som ifølge en artikkel i Financial Times hadde booket en stor stand der de skulle presentere en ny generasjon mobiltelefoner.

Grunnleggeren av selskapet, Ren Zhengfei, var selv til stede. Det var imidlertid også en stor amerikansk delegasjon, bestående av representanter for både utenriksdepartementet, handelsdepartementet og forsvarsdepartementet, som ifølge Financial Times hadde tatt turen til Spania for å overbevise europeiske teleselskaper om å droppe Huawei, på grunn av «sikkerhetshensyn».

Den underlige tildragelsen, kjent som «slaget i Barcelona», tjener som bevis på hvordan det kinesiske selskapet har blitt fanget i et storpolitisk spill om teknologisk verdensherredømme.

«Skjebnen til selskapet hviler på den framtidige statusen i relasjonene mellom USA og Kina», skriver Dennis Wang i boka «Reigning the Future – AI, 5G, Huawei and the next 30 years of US-China Rivalry».

Kina gjør Huawei i vellinga

Det utspilte seg et aldri så lite diplomatisk drama da representanter for det amerikanske og russiske utenriksdepartementet møttes i Wien tidligere denne uka. De skulle diskutere en forlengelse av den såkalte Ny start-avtalen, som forplikter landene til å redusere antall atomvåpen.

Den nåværende avtalen utløper i februar 2021. Den amerikanske administrasjonen har nektet å forlenge den, fordi de insisterer på å få med Kina, til tross for at USA og Russland sitter på over 90 prosent av verdens atomvåpen.

Før møtet satte den amerikanske delegasjonen derfor fram kinesiske flagg på bordet, og tok et bilde som de la ut på Twitter, der de kritiserte Kina for ikke å delta.

«For en underlig scene!» svarte Kinas representant for våpenkontroll, Fu Con, i en melding på Twitter. «Å vise fram det kinesiske nasjonalflagget på et forhandlingsbord uten Kinas samtykke! Lykke til med forlengelsen av Ny START! Lurer på hvor LAVT dere kan synke?»

Episoden føyer seg inn i en lang rekke der den amerikanske administrasjonen truer med å trekke seg fra internasjonale avtaler i et forsøk på å legge press på Kina.

Grensetvistene tilspisses

Michael Kovrig og Michael Spavor har endt som brikker i et storpolitisk spill. I halvannet år har de to kanadiske statsborgerne sittet fengslet i Kina. For en uke siden ble de av kinesiske myndigheter formelt tiltalt for spionasje og tyveri av statshemmeligheter.

Kovrig er en tidligere diplomat, som jobber for organisasjonen International Crisis Group med ansvar for Nordøst-Asia. Spavor er en forretningsmann som tidligere har arrangert kulturelle utvekslingsturer til Nord-Korea, og skal ifølge avisa The Financial Times flere ganger ha møtt landets president, Kim Jong-un.

Begge ble pågrepet i desember 2018, bare dager etter at kanadisk politi hadde arrestert Meng Wanzhou, finansdirektøren i det kinesiske telekomselskapet Huawei. Meng er datter av selskapets grunnlegger, Ren Zhengfei, og ble arrestert på oppfordring fra USA, som anklager henne for å ha brutt landets sanksjoner mot Iran.

Både Canadas statsminister Justin Trudeau og USAs utenriksminister Mike Pompeo har hevdet at arrestasjonen av de to kanadierne er en reaksjon på dette, noe kinesiske myndigheter har nektet for.

«Anklagene om såkalt vilkårlig pågripelse av kanadiske statsborgere er fullstendig grunnløs», skrev den kinesiske ambassaden i Ottawa på sine hjemmesider denne helga, ifølge avisa The Guardian.

Skvises i stormaktsspillet

#000

Få vestlige land kjenner prisen for å tråkke Kina på tærne bedre enn Norge. Etter at Nobelkomiteen ga fredsprisen til Liu Xiaobo i 2010, lå de diplomatiske forbindelsene brakk i seks år. Det passer sånn sett dårlig for Norge at USA har besluttet å legge seg ut med kineserne akkurat når Norge er valgt inn i FNs sikkerhetsråd.

– Det kommer til å bli en gigantisk utfordring, sier diplomaten Kishore Mahbubani, som tidligere var Singapores FN-ambassadør.

Han satt som president i Sikkerhetsrådet i januar 2001 og mai 2002, samtidig som Norge hadde sin forrige gjesteopptreden i rådet, og snakker med Klassekampen på telefon fra hjemlandet.

– Norge må forberede seg på en vanskelig tid i FNs sikkerhetsråd. Siden dere er USAs allierte, vil de forvente 100 prosent medgjørlighet, sier Mahbubani.

– Hvis det oppstår en disputt mellom USA og Kina, vil dere bli satt i et vanskelig posisjon igjen.