#fff

I 2017 fikk IT-arbeidere i Bulgaria, India og Malaysia tilgang til sensitive helseopplysninger om 2,8 millioner nordmenn. Det skjedde etter at Helse Sør-Øst inngikk en kontakt med selskapet DXC om å flagge ut IT-systemene sine.

Uten å legge igjen spor kunne IT-arbeiderne gå inn i pasientjournaler og lese om aborter, psykiske problemer og medisinbruk, viste avsløringen til NRK.

SV og Senterpartiet ber i dag Stortinget om å stanse utflagging av kritiske IKT-tjenester i helsesektoren. I tillegg vil partiene at informasjon knyttet til nasjonale sikkerhetsinteresser i helsesektoren skal driftes og lagres i Norge.

– Helsedataene våre må være lagret i Norge av hensyn til pasientenes sikkerhet, sier Nicholas Wilkinson, helsepolitisk talsperson i SV.

Han er blant annet skeptisk til at informasjonen som samles inn gjennom Smittestopp-appen, blir lagret på Microsofts servere i Irland.

Vil holde på data

Opplysninger om kreftbehandling. Bekymringsmeldinger til barnevernet. Selvangivelser.

Alt dette er eksempler på informasjon som lagres av offentlige virksomheter. Nå tar to av Norges største fagforbund til orde for at staten må etablere en nasjonal skytjeneste til lagring av slik informasjon.

– Det lagres vanvittige mengder data om oss innbyggere. For å ha kontroll over hvordan dataen brukes og lagres, er det viktig at vi har nasjonal råderett. En statlig skytjeneste kan ivareta det behovet, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet.

Også Norsk Tjenestemannslag ønsker seg en såkalt statssky. Forbundsleder Kjersti Barsok viser til Tysklands Bundescloud, som lagrer data fra offentlig sektor.

– Det er fullt mulig å få til i Norge også, sier hun.

Frykter usikre skyer

#000

– Det føles som om vi er i situasjonen før boktrykkingen startet, da vi hadde en liten maktelite som leste Bibelen på latin, sier Anja Salzmann, stipendiat i medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

Hun snakker om den nye digitale hverdagen. I stedet for å lese latin, sitter dagens maktelite på toppen av de store techselskapene med full innsikt i hvordan dataøkonomien fungerer. De har oversikt over hvilken informasjon som samles inn, hva den kan brukes til og hvor verdifull den er. Mens de fleste andre av oss lever mer eller mindre i uvisse.

Salzmann deltar nå i et internasjonalt forskningsprosjekt om overvåkingsteknologier. Hun er bekymret for den enorme skjevheten i makt og kunnskap. Før vi kan oppnå digital selvråderett, tar hun til orde for at vi trenger digitalt myndige borgere. Det innebærer ikke bare at vi kan bruke digitale tjenester, men at vi evner å reflektere kritisk over dem.

– Folk ser at tjenestene fungerer, men de ser ikke den komplekse infrastrukturen som ligger til grunn.

Dette åpner for en ny instrumentell makt hos noen få aktører og kan føre til en historisk enestående konsentrasjon av rikdom, makt og kunnskap, mener Salzmann.

– Folk må få vite mer om dette og hvilke fundamentale verdier som står på spill, sier forskeren.

Hun tar kampen mot Goliat

– Vi lar oss frivillig lede inn i en verden som ikke kan ivareta de frihetene vi har tatt for gitt, sier Ole Jacob Sunde, styreleder i Schibsted.

Fra toppen av Norges største mediekonsern har han i flere år ropt varsko om at vi lar oss overkjøre av Google og Facebook.

I Klassekampen lørdag tok Helene Bank i organisasjonen For velferdsstaten til orde for «digital selvråderett». Hun mener at staten bør ta større kontroll over dataøkonomien, hvor store IT-selskaper i dag driver massiv innsamling av data.

Sunde tenker også i de baner. Han mener vi må stille spørsmål om hva vi vil at nasjonalstaten skal ivareta for oss.

– I den fysiske verden ivaretar nasjonalstaten en rekke friheter som fysisk sikkerhet, ytringsfrihet og eiendomsrett. Det som skjer når vi går fra den fysiske til den virtuelle verden, er at disse frihetene trues. De globale selskapene overtar helt eller delvis råderetten og legger premissene for våre liv, vår sikkerhet og vår kultur, sier han.

Krever Facebook-fri skole

Vi er mange som kan kjenne på en uro over hvor mye selskaper som Google vet om oss. Lørdag sa Helene Bank, fungerende daglig leder i For velferdsstaten, til Klassekampen at vi trenger en diskusjon om selvråderett over digitale infrastrukturer og innsamling av data. Men er det en god løsning at staten tar kontroll?

Nei, mener Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia, foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO. Foreningen har 2400 medlemmer innen blant annet IKT og telekom. Søreide er svært skeptisk til ønsket om «digital selvråderett».

– I denne debatten glemmer man at den digitale motorveien er toveiskjørt, og at det ikke bare finnes én type data, sier han.

Norske bedrifter har stor nytte av internasjonale data, påpeker Søreide.

Blant annet gjør tilgang på seismiske data at Norsar på Kjeller kan drive varsling av jordskjelv og overvåking av atombombesprenging. Fiskeriselskaper som Mowi og Eide fjordbruk kan hindre lakselus og andre sykdommer hos fisk gjennom teknologi som er basert på utenlandske data. Utveksling av finansdata på tvers av landegrenser er viktig for bankene, for å kunne oppdage eller forhindre hvitvasking.

Skeptisk til statlig sky

Se for deg vannrørene under huset ditt. Gata utenfor vinduet. Strømkablene langs veien. Alt er del av en infrastruktur som anses som så viktig at staten tar ansvar for det. Men det finnes en viktig infrastruktur vi ikke ser, noe koronakrisa har gjort tydelig for oss: alle de digitale tjenestene vi er avhengige av. Den gylne råvaren de forvalter, er opplysninger om oss. Men istedenfor staten er det private gigantselskaper som sitter med kontrollen.

Nå trenger vi en diskusjon om selvråderett over både infrastrukturen og dataen som samles inn, fastslår Helene Bank, fungerende daglig leder i organisasjonen For Velferdsstaten og styreleder i Handelskampanjen.

– Etter hvert har en del land skjønt at de store dataselskapene, som Microsoft og Apple, har veldig stor makt gjennom dataene de samler inn. Derfor innfører de lokale regler for datalagring og personvern. I Norge virker regjeringen uvillige til å regulere, sier Bank.

Hun mener vi bør vi se til land som Tyskland, som har etablert den nasjonale skytjenesten Bundescloud. Den skal lagre informasjon fra over 200 etater i offentlig sektor.

– Vi trenger suverenitet fordi denne informasjonen er en så stor del av hvordan vårt samfunn fungerer og skal fungere, sier Bank, som er tidligere har vært sivilsamfunnets representant i den norske delegasjonen i Verdens handelsorganisasjon (WTO) og utenrikspolitisk rådgiver for Senterpartiets stortingsgruppe.