#fff

Vil kjempe mot hele EU

På et toppmøte i Brussel besluttet EUs ledere torsdag å innføre økonomiske sanksjoner mot flere tyrkiske personer og selskaper. Årsaken er at disse har vært involvert i leting etter gass i havområder både Hellas og Kypros også gjør krav på – en aktivitet som har fortsatt til tross for kraftige advarsler.

– Vi har alltid vært klare for dialog i Øst-Middelhavet. Men Hellas har komforten av å ha EU i ryggen. De vil bare påtvinge oss sine maksimalistiske krav, sier Tyrkias ambassadør til Norge Fazlı Çorman.

Han tar imot Klassekampen på sitt hjørnekontor i ambassadebygget to dager før møtet i Brussel.

– Hvis EU blindt adopterer den greske posisjonen, har vi ikke noe annet valg enn å bekjempe hele EU. Slik er det bare med Tyrkia. Vi kan være gale på den måten. Vi har en lang historie for å motsette oss noe, selv om det har blitt påtvunget oss av hele verden. Første verdenskrig er ett eksempel, sier Çorman.

Det er en regntung tirsdag på Oslos beste vestkant, og ambassadøren har en del misforståelser han gjerne vil oppklare. Klassekampen har i en serie artikler sett nærmere på hvordan Tyrkia stadig oftere bruker militærmakt for å fremme sine geopolitiske interesser – også når det gjør at de havner på kant med sine allierte. Dette har vært tilfelle både i Syria, Libya og Nagorno-Karabakh, i tillegg til den territoriale striden i det østlige Middelhavet. Kritikerne mener Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har imperialistiske og ny-ottomanske vyer. Også Fazlı Çorman er enig i at det har skjedd et linjeskifte, men mener dette først og fremst er en konsekvens av den europeiske politikken i regionen.

VIL KJEMPE MOT HELE EU

#000

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan kom fredag med en ny breiside mot sin franske kollega Emmanuel Macron. «Jeg håper at Frankrike vil klare å kvitte seg med Macron-problemet så snart som mulig», uttalte Erdogan til journalister, ifølge nettstedet France 24.

Retorikken mellom de to lederne har blitt stadig skarpere gjennom høsten, etter at den franske presidenten gikk offensivt ut for å bekjempe det han har omtalt som «islamistisk separatisme». Erdogan har bedt Macron sjekke sin mentale helse og oppfordret til boikott av franske varer.

Sinan Ülgen, en tidligere tyrkisk diplomat og analytiker ved Carnegie Endowment for International Peace, ser få tegn til at forholdet vil bedre seg med det første så lenge de to lederne har så ulikt syn på bevegelser som baserer sin politikk på islam.

– Macron har en politisk agenda med å takle problemer knyttet til politisk islam i Frankrike. Og der er han på kollisjonskurs med den tyrkiske lederen, som er en forkjemper for politisk islam, også i Frankrike. Så dette kommer ikke til å forsvinne som en kilde til friksjon, sier Ülgen på telefon fra Istanbul.

Den retoriske striden knyttet til politisk islam føyer seg inn i en lang rekke disputter mellom Erdogan og Macron, som har blusset opp den siste tida. Disse er særlig knyttet til de to ledernes ulike syn på konfliktene i Syria, Libya, Nagorno-Karabakh og det østlige Middelhavet.

Fortsetter munnhoggeriet

Den tyrkiske hæren har de siste dagene trappet opp angrepene mot de kurdisk-kontrollerte områdene i Nord-Syria. Beskytningen har særlig vært rettet mot byene Ain Issa, Manbij og Tell Tamr.

Tyrkia har også sendt en rekke militære forsterkninger til frontlinja der de står overfor de kurdiske styrkene. Badran Chia Kurd, visesjef for selvstyreadministrasjonen i Nord- og Øst-Syria, frykter at det kan være opptrappingen til en ny offensiv.

«Tyrkia har fram til nå avvist alle prosjekter som ikke tjener deres interesser i Syria. Derfor vil Tyrkia gripe enhver mulighet til å angripe regionen vår igjen», skriver Chia Kurd i en tekstmelding til Klassekampen. Han sier de også er under konstante angrep fra de tyrkiskstøttede militsene som siden 2019 har kontrollert flere soner langs den tyrkiske grensa. «Vi tror det ikke vil komme noen politisk løsning i Syria så lenge disse gruppene fortsetter å skape kaos og ustabilitet», skriver han.

Det har gått litt over et år siden den tyrkiske hæren og allierte syriske militser angrep de kurdiske selvstyreområdene i Nord- og Øst-Syria, som kurderne kaller «Rojava». Området er kontrollert av Syrias demokratiske styrker (SDF), en koalisjon som domineres av den kurdiske YPG-militsen. Denne koalisjonen var helt avgjørende i nedkjempelsen av IS i Syria, og samarbeidet tett med amerikanske spesialstyrker.

Alliansen var et hardt slag for Tyrkia, som ser på YPG som en forlenget arm av PKK, den kurdiske geriljaen som har vært i krig med tyrkiske myndigheter i over 40 år.

Truer med ny offensiv

Frankrike, Hellas og Kypros har sammen tatt til orde for å innføre økonomiske sanksjoner mot Tyrkia når EUs ledere skal møtes i Det europeiske råd 10. og 11. desember.

Kravet kommer fordi Tyrkia fortsetter å lete etter olje og gass i områder av det østlige Middelhavet som også Hellas og Kypros gjør krav på.

«Gjennom nye illegale aktiviteter saboterer Ankara utsiktene til en dialog med vårt land», skreiv den greske utenriksministeren Nikos Dendias på Twitter i forrige uke.

«Dette etterlater uheldigvis ikke noe rom for en positiv agenda i Det europeiske råd».

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har avvist kritikken og gjort det tydelig at de vil fortsette letingen i de omstridte havområdene.

«EUs anklager mot vår besluttsomme leting og boreaktiviteter i det østlige Middelhavet for å beskytte Tyrkias rettigheter og tyrkisk-kypriotiske interesser gjenspeiler verken historie, lov, eller virkelighet», uttalte Erdogan nylig i en tale gjengitt av nyhetsbyrået Reuters.

Vil straffe Tyrkias gasstokt

De har trosset truslene om amerikanske sanksjoner og gått til anskaffelse av det russiske luftvernsystemet S-400.

De har forhindret franske og tyske marinefartøy fra å inspisere lasteskip mistenkt for å bryte våpenembargoen mot Libya. De har hyret jihadister til å krige mot armenerne i Nagorno-Karabakh og Nato-allierte kurdere i Syria, og sendt letefartøyer inn i det omstridte farvannet rundt greske øyer i Middelhavet.

Dette er bare noen av episodene der Tyrkia under president Recep Tayyip Erdogan har utfordret forholdet til sine vestlige allierte de siste årene. Det er også et av de mange dilemmaene Joe Biden må forholde seg til når han tar over som amerikansk president 20. januar neste år.

«Biden ønsker å løse uoverensstemmelsene og spenningene i Nato. Disse spenningene henger nøye sammen med Tyrkias politikk i denne regionen», skriver den tyrkiske journalisten Fehim Tastekin i en e-post til Klassekampen.

Han er ekspert på tyrkisk utenrikspolitikk og mener Erdogan ved å fortsette på samme måte kan skape en konflikt med sine viktigste økonomiske samarbeidspartnere, og det på et tidspunkt da økonomien i Tyrkia er mer avhengig av utenlandske investeringer enn noen gang.

«Tyrkias sårbare økonomi tillater selvfølgelig ikke noe brudd med USA», skriver Tastekin.