#fff

#000

Pioneer Property Group (PPG) «forventer ikke en reduksjon i leieinntektene som følge av pandemien», heter det i selskapets halvårsrapport. Den viser at selskapet driver med store overskudd.

I første halvår av 2020 melder selskapet om et overskudd på 45,765 millioner kroner.

PPG har slått seg stort opp på å eie europeiske barnehagebygg.

– Tatt i betraktning hvordan situasjonen er, så er vi fornøyde, sier styreleder Roger Adolfsen.

Sammen med broren Kristian Adolfsen, eier han 58,3 prosent av de ordinære aksjene i PPG. Da selskapet i starten av juli vedtok å betale ut ekstraordinært utbytte på tett oppunder en milliard, sikret de to seg omtrent 580 millioner kroner.

Håver inn på utleie

Da Roger og Kristian Adolfsen solgte barnehage-selskapet Pioneer Public Properties til Australia i november i fjor, var det krona på verket for to lange karrierer som imperiebyggere.

Selskapet eide 170 barnehager i Finland, Sverige og Norge, og eiendomsselskapet ble verdsatt til 5,5 milliarder norske kroner.

Flesteparten av barnehagene ligger i Norge og blir driftet av selskaper som Norlandia, Kidsa og Espira. Nå er eiendommene kjøpt opp av det australske fondet Whitehelm Capital, et fond som spesialiserer seg på eiendom og infrastruktur verden over.

Etter salget satt de to Adolfsen-brødrene igjen med 2,5 milliarder kroner, en enorm gevinst.

Hvordan er det mulig å tjene så store penger på barnehager? Dette er den første i en serie saker om det store barnehagesalget, der Klassekampen undersøker hvordan norske barnehager blir et lukrativt investeringsobjekt for utenlandske investorer.

Fra billigsalg til børsfest

Det siste året er flere hundre barnehageeiendommer solgt for mangfoldige milliarder.

I går skrev Klassekampen om Adolfsen-brødrenes gigantsalg i november i fjor. Brødrene solgte eiendomsselskapet Pioneer Public Properties til det australske fondet Whitehelm Capital og satt igjen med 2,5 milliarder kroner i kontanter. Mange av barnehagene var bygd på tomter som kommuner over hele landet har solgt til under markedspris.

Milliardgevinsten vekker reaksjoner på venstresida i norsk politikk, også hos barnehagereformens mor, den tidligere SV-lederen Kristin Halvorsen.

– Da vi lagde barnehagereformen, hadde vi ikke disse gigantselskapene. Men nå har det kommet konserner som har råd til å skaffe ekspertise på hvordan man skal omgå reglene, sier hun.

Halvorsen benytter likevel anledningen til å skryte av sine gamle bragder:

– Barnehagereformen er den største kunnskaps- og velferdsreformen i nyere tid. Over 70.000 barn fikk plass, og kvaliteten er høyere nå enn før reformen, sier hun.

Vil stramme inn

Det er salgsfest i barnehagebransjen, og milliardene renner inn. Eiendommer fra alle de største kjedene har skiftet hender på et knapt år, og kjøperne er utenlandske investorer:

24. oktober i fjor solgte Roger og Kristian Adolfsen barnehage-eiendom verdsatt for over seks milliarder til det australske fondet Whitehelm Capital. Barnehagene blir driftet av kjedene Norlandia, Espira og Kidsa.

14. januar i år solgte Gnist-barnehagene elleve barnehage-eiendommer til det samme australske fondet. Salgssummen er fremdeles ukjent. Kjeden ble bygd opp av ekteparet Bjørn og Kjersti Grønmyr, bosatt på Røros. Ekteparet solgte 80 prosent av aksjene til det svenske oppkjøpsfondet Altor i fjor sommer.

3. juli i år ble det kjent at den største norske barnehagekjeden Læringsverkstedet selger eiendommer for 4,25 milliarder kroner til det svenske eiendomsselskapet SBB. Læringsverkstedet er eid av ekteparet Randi og Hans Jacob Sundby fra Jessheim.

Barnehagekjedene har dermed til sammen solgt eiendommer verdsatt til mer enn ti milliarder kroner i løpet av de siste ti månedene.

Har solgt for 10 milliarder

Det er tidlig på morgenen, men Raymond Johansen har allerede hisset seg opp. Byrådslederen i Oslo er i gang med en lang utlegning om folk som tjener seg søkkrike på offentlige midler.

Denne gangen er det de to brødrene Roger og Kristian Adolfsen. Noen dager tidligere har forretningsmannen Kristian Adolfsen omtalt Raymond Johansen som «en rørlegger som ikke forstår økonomi» i Dagbladet.

Nå går den tidligere rørleggeren ut mot Kristian Adolfsens største handel noensinne, milliardsalget av barnehager til et australsk fond for litt under ett år siden.

– Det er ikke sånn at australske oppkjøpsfond er i Norge av kjærlighet til små barn, sier Johansen.

– Adolfsen-familien har blitt milliardærer på offentlige midler. De har brukt det offentlige som spekulasjonsobjekter. Dessverre har det vist seg at barnehager er lettjente penger. Men det er penger som burde gått til å gjøre barnehagene best mulig, sier han.

Det er vanskelig å få tilbake det som allerede er privatisert, innrømmer byrådslederen. Men denne gangen kan det være mulig. Raymond Johansen vurderer nemlig å stikke kjepper i hjulene for Norges dyreste barnehagesalg noensinne.

Omgikk loven ved milliardsalg

I 2011 kjøpte barnehagebaronene Roger og Kristian Adolfsen barnehagene Bjørneborgen, Mellommyra og Kjeldmyra fra Bodø kommune.

Kommunen ville ha forkjøpsrett på eiendommene, og la ned et forbud mot videresalg.

Åtte år seinere ble denne avtalen brutt.

I oktober i fjor ble barnehagene solgt til det australske fondet Whitehelm Capital – uten at Bodø kommune fikk beskjed.

Ignorerte forbud mot salg

I 1997 ga Tromsø kommune bort to tomter til Nord barnehager eiendom AS – et selskap eid av brødrene Kristian og Roger Adolfsen. To tiår seinere ble de samme tomtene verdivurdert til 29 millioner kroner hver, og har blitt en del av en pakke der Adolfsen-brødrene solgte 117 norske barnehager til et australsk fond for seks milliarder kroner. Avtalen er stor, men på ingen måte unik: Barnehageeiendommer har på kort tid blitt et av de mest attraktive investeringsobjektene i Norge. På under ett år har norske barnehagekjeder solgt for mer enn ti milliarder kroner til utenlandske investorer på jakt etter lange leieavtaler med trygge betalere (landets kommuner).

Adolfsen-brødrene har effektivt vist hvordan man kan bli milliardær på kjøp og salg av barnehager. Likevel har debatten om private barnehager havnet på et blindspor om hvorvidt barnehageeiere kan ta ut «et rimelig utbytte» av den daglige drifta, slik det heter i dagens lov. For hva skal man med et rimelig utbytte, når man i stedet kan pakke barnehagene inn i et eiendomsselskap, selge det, og deretter ta ut så mye man bare vil uten å bryte én eneste lov? En lang rekke søkte argumenter har blitt brukt i kampen for å forsvare barnehageeierne. Da SV foreslo et forbud mot profitt fra barnehagedrift, kontret Trine Skei Grande (V) med å kalle forslaget «utrolig kvinnediskriminerende». Men de store barnehagesalgene viser en annen trend som noen snarest bør opplyse Trine Skei Grande om: De små bedriftene som ble startet av kvinnelige barnehagegründere, er i ferd med å bli spist opp av noen svært få og svært store aktører.

Dagens system har ført til en enorm opphoping av private formuer. Det er formuer som er skapt på statlige subsidier og velvillige kommuner som har gitt bort eiendommer billig, med mål om rask barnehagedekning. Om utviklingen fortsetter, vil det komme en diskusjon om hvorvidt staten skal fortsette å gi tunge subsidier til en bransje som skaper så store overskudd. Det var neppe dette SV så for seg da de tok initiativ til barnehageforliket for snart 20 år siden.