#fff

#000

Det skreiv lederen for en kjent afghansk ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon (NGO) i en melding til Klassekampen i går morges.

Utover en hektisk og kaospreget dag ble det først klart at Taliban hadde nådd hovedstaden. Så sa Afghanistans regjering at den forhandlet med Taliban – som hadde omringet Kabul – om en fredelig maktovertakelse.

Deretter ville president Ashraf Ghani ifølge kanalen Al-Arabiya gå av, og en Taliban-talsmann sa til BBC at opprørsbevegelsen ville overta makta på fredelig vis i løpet av noen dager.

På telefon hadde den nevnte lederen for menneskerettighetsorganisasjonen, som nylig flyktet fra Afghanistan, samme morgen fortalt Klassekampen at han fryktet for livet til sine ansatte dersom Taliban nå vinner makta i Kabul.

Av sikkerhetshensyn for seg, familien og sine ansatte ønsker han å være anonym.

Flykter fra sin egen fiasko

«Kampene er nå inne i byen. Det ser ut til at Kandahar snart vil bli lagt til lista over provinser tatt av Taliban.»

Det skrev den afghanske fredsaktivisten Samiullah Hamidee til Klassekampen i en tekstmelding natt til i går. Da var han i Kabul, men bare noen dager tidligere befant han seg i nettopp Kandahar, provinshovedstaden med samme navn.

Få timer etter at meldingen kom, fikk Hamidee rett – Kandahar, Afghanistans nest største by, var falt.

Kandahar var Talibans arnested og fungerte som bevegelsens hovedsete da fundamentalistene regjerte Afghanistan fra 1996 til 2001.

Erobringen av byen er Talibans største strategiske og symbolske seier siden opprørsbevegelsen innledet sin offensiv mot myndighetene i mai, samtidig som USA og Nato startet sin tilbaketrekning.

Slik raknet 20 års styre

Ashraf Ghani, Afghanistans hardt pressede president, ankom i går morges Mazar-e-Sharif nord i landet for å holde krigsråd.

Byen med rundt 500.000 innbyggere er under angrep fra Taliban, som de siste dagene har trappet opp sin offensiv i denne delen av Afghanistan. Der har provinshovedstedene falt som dominobrikker de siste dagene.

Bare siden fredag har Taliban inntatt byer som Sheberghan, Sar-e-Pol, Kunduz og Fayzabad, samt en rekke provinshovedsteder andre steder i landet. Om utviklingen fortsetter, vil Taliban snart styre hver tredje provinshovedstad.

Nå setter Ghani inn store krefter på å beholde Mazar-e-Sharif i Balkh-provinsen, der norske styrker har vært stasjonert.

Han rådfører seg med en håndfull aktører med innflytelse i ulike deler av den etnisk sammensatte regionen.

Befester skanse

Tre uker før USAs varslede retrettdato har Taliban, i løpet av få dager, erobret fire provinshovedsteder i Afghanistan. I går overtok opprørsbevegelsen alle offentlige bygninger i Kunduz, hovedstad i en nordlig provins med samme navn.

Samme dag ble det bekreftet at Taliban hadde tatt Sar-e-Pul, også en provinshovedstad nord i landet. Lørdag falt Sheberghan, som ligger i olje- og gassprovinsen Jowzjan.

Dagen før kunne Taliban føye til Zaranj i Nimroz-provinsen i sørvest på lista.

Det er likevel seieren i Kunduz, med rundt 375.000 innbyggere, som er den viktigste for Taliban. Gruppa tok kontroll over byen sist i 2015, men greide da ikke å holde den. Myndighetene varslet i går at de akter å vinne tilbake Kunduz, der afghanske soldater i går måtte forskanse seg i en militærleir.

– Talibans mål er å befeste sin allerede svært sterke posisjon. For å oppnå dette kan de ikke bare ta rurale distrikter. De trenger byer. Det er derfor de går etter provinshovedsteder, sier den nederlandske Afghanistan-eksperten Jorrit Kamminga til Klassekampen.

Går mot nye tap i krigen

En fersk rapport fra organisasjonen Afghanistan Analyst Network (AAN) viser at den afghanske regjeringen har anholdt og arrestert flere stammeledere i Laghman-provinsen, etter at disse forsøkte å forhandle fram lokale våpenhviler med Taliban.

Arrestasjonene viser at den afghanske regjeringen er i stadig større utakt med situasjonen for vanlige afghanere i møte med nye fremrykk fra Taliban. Det mener Arne Strand, forskningsdirektør ved Chr. Michelsen Institutt og ekspert på Afghanistan. Han peker på at arrestasjonene inngår i en strategi om å «beskytte nasjonale interesser», der regjeringen prøver å skremme folk og mediene fra å snakke med Taliban eller rapportere fra Taliban-kontrollerte områder.

– Dette er et tegn på en regjering under press, sier han.

Laghman-provinsen, som er en viktig provins på handelsruta mellom Kabul og Pakistan, har lenge vært bestridt mellom Taliban og afghanske myndigheter. Men da internasjonale styrker begynte å trekke seg ut av regionen i mai, falt flere av provinsens distrikter på kort tid.

AAN-rapporten – som blant annet baserer seg på intervjuer med lokale i provinsen – tegner et bilde av en situasjon der Taliban har møtt lite motstand fra regjeringsstyrker mens de har rykket fram. I frykt for gjengjeldelser valgte flere stammeledere derfor å overgi sine distrikter til opprørsgruppa.

Anholder lokale ledere 

Taliban angriper nå en rekke større byer i Afghanistan. Byene Herat, Kandahar og Lashkar Gah sør og vest i landet står nå i en «kritisk» sikkerhetssituasjon, varsler den afghanske presidenten Ashraf Ghani, ifølge Al Jazeera.

Det skriver fredsaktivist Samiullah Hamidee i en tekstmelding til Klassekampen fra Lashkar Gah, provinshovedstaden i Helmand.

Han forklarer at Taliban nå har rykket helt inn i sentrum av byen. Motstanden fra regjeringsstyrkene skal ha vært minimal. Bare provinsguvernørens kontor og politiets hovedkvarter skal fremdeles gi motstand, forteller han.

«Taliban har praktisk talt ikke møtt noe motstand fra regjeringsstyrkene. Det verste marerittet går i oppfyllelse», skriver Hamidee.

Flere store byer kan falle

Det var høsten 2008. Jens Stoltenberg var statsminister i Norge, George W. Bush var president i USA, og 65.000 soldater opererte under Nato-kommando i Afghanistan.

Norske soldater deltok på det tidspunktet daglig i små eller store operasjoner i Afghanistan.

I en artikkel i tidsskriftet Samtiden tegnet daværende generalmajor Robert Mood samme høst et dystert bilde av hva styrkene var i stand til å oppnå.

«Antall selvmordsaksjoner øker, Taliban klarer å gjennomføre betydelige militære operasjoner i sør og øst, korrupsjonen blomstrer, kvinner undertrykkes fortsatt i store deler av samfunnet, narkotika utgjør en stadig større andel av landets eksport», skrev Mood i artikkelen og stilte spørsmålet: «Betyr dette at innsatsen vår er bortkastet, og at vi risikerer livet til soldatene våre uten grunn?»

13 år seinere er Nato ute av Afghanistan, Taliban er sterkere enn noen gang, og Robert Mood er pensjonert fra hæren som generalløytnant.

– Et ydmykende nederlag

I sterk vind senket to menn tidligere denne måneden det afghanske flagget fra taket på en tollstasjon i Islam Qala, en av de viktigste grensepostene mellom Afghanistan og Iran.

I dets sted heiste de det hvite flagget til opprørsgruppa Taliban for å markere hvem som var de nye portvokterne.

Dette er bare en av flere viktige grenseoverganger Taliban har tatt over i løpet av de siste ukene, samtidig som USA og Nato har trukket sine soldater ut av landet.

Kontroll over grensene gjør at Taliban kan få viktige inntekter, men også at de kan legge ytterligere økonomisk press på regjeringen i Kabul, sier Fazelminallah Qazizai, en afghansk journalist og forfatter, på telefon fra Kabul.

– Maten vår, drivstoffet, olje til matlaging, materialet til klær, alt kommer utenfra gjennom disse grenseovergangene. Når de er kontrollert av Taliban, kan de bruke dette til å skade myndighetene, sier Qazizai.

Tar økonomisk strupetak

«Vi er klare for forhandlinger, og prioriteten vår er å løse disse problemene gjennom dialog».

Det sa Muhamad Naeem, talsperson for Taliban, til nyhetskanalen Al Jazeera på lørdag.

I helga møttes den islamistiske opprørsgruppa og afghanske myndigheter til en ny runde fredsforhandlinger i Doha, hovedstaden i Qatar. Møtet er det siste i en lang rekke samtaler som har funnet sted de siste åra, uten at partene har kommet nevneverdig nærmere hverandre.

Etter at internasjonale militære styrker begynte tilbaketrekningen i april – fulgt av en omfattende offensiv fra Taliban – har situasjonen tilspisset seg. Taliban har tatt kontrollen over en rekke provinser, og afghanske regjeringsstyrker har blitt tvunget tilbake flere steder i landet. Et stort antall regjeringssoldater har overgitt seg. Mange afghanere har også flyktet til nabolandene.

Opprørsgruppa kontrollerer nå om lag en tredel av Afghanistan, ifølge Al Jazeera, og tusenvis av afghanere forbereder seg nå på å rømme det krigsherjede landet. En rekke land, inkludert Kina, Tyskland, Frankrike og Canada, har også begynt å evakuere egne innbyggere fra Afghanistan de siste dagene, melder France 24.

Tar samtalene på alvor

USAs tidligere president George W. Bush mener den amerikanske uttrekningen fra Afghanistan er et feilgrep. I et intervju med den tyske kringkasteren Deutsche Welle peker Bush på USA-lojale afghanerne, kvinner og jenter, som han frykter vil bli «slaktet», og sier: «Jeg tror konsekvensene kommer til å bli utrolig ille». En kunne innvende at Bush burde vist samme interesse for konsekvenser da han startet krigen i Afghanistan i 2001. Krigen har kostet minst 170.000 afghanere livet – et tall som trolig er enda høyere og avhenger av hvem som telles og hvem som teller. Frykten Bush beskriver, er likevel reell. Som Klassekampen skrev i går, forsøker et stort antall afghanere nå å komme seg ut av landet før en forventet kollaps.

Sittende president Joe Biden har tidligere lovet at alle amerikanske styrker skal være ute av Afghanistan innen 11. september, men framskyndet nylig sluttdatoen til 31. august. Datoen tilslører uansett realitetene: USA har i praksis allerede trukket seg ut. Bagram-basen ble i det stille overlatt til afghanske sikkerhetsstyrker for to uker siden. Fortsatt er det omtrent 600 amerikanske soldater igjen i Afghanistan, men ifølge nyhetsbyrået AP er disse soldatene del av det permanente sikkerhetsopplegget for den amerikanske ambassaden. Mandag ble kommandoen for USAs styrker i Afghanistan overført til general Frank McKenzie. Han skal styre avslutningen av USAs militæroppdrag fra Florida.

«Det vil ikke være noe tilfelle hvor du ser folk bli hentet fra taket av den amerikanske ambassaden i Afghanistan». Slik svarte Biden i forrige uke på spørsmål om det er likhetstrekk mellom Afghanistan-exiten og slutten på Vietnamkrigen. Henvisningen er til det kjente bildet fra 1975 av folk som desperat forsøker å få plass i et amerikansk helikopter under den siste uttrekningen fra Vietnam. Frykt for ikoniske bilder av at verdens største militærmakt drar med halen mellom beina, er trolig en viktig årsak til USAs stille retrett. Dermed er USAs blodige og 20 år lange krig mot terror i Afghanistan redusert til en øvelse i PR-håndtering.

Sniker seg ut

Internasjonale styrker trekker seg ut av Afghanistan, og Taliban er på frammarsj. Uten støtte fra amerikanske soldater og flyvåpen, har afghanske styrker nærmest kollapset i møte med den islamistiske opprørsgruppa, til mange i myndighetenes overraskelse – og panikk. Ifølge BBC skal omkring en tredel av Afghanistans provinser nå være under Talibans kontroll.

I kjølvannet av dette ulmer en flyktningkrise. The Washington Post melder at omkring tusen afghanere har flyktet over grensa til Tadsjikistan hver måned siden april. Dette inkluderer opptil tusen afghanske soldater, som nylig la ned våpnene for Taliban.

The New York Times melder at mange i hovedstaden Kabul tenker på å utvandre og tusenvis står i kø utenfor passkontoret i byen.

– Det er veldig trykket stemning over hele landet. Jeg har ikke snakket med en eneste afghaner som ikke vurderer å reise.

Det sier Astrid Sletten, landssjef for Flyktninghjelpen i Afghanistan, på telefon fra Kabul.

Stadig flere legger på flukt

i Afghanistan fort og brutalt. Krigen i nord er mer intensiv. Meldinger fra forfattere og journalister tikker inn. Taliban står få kilometer fra bygrensen til storbyen Mazar-e-Sharif, noen er kanskje i skjul inne i byen også. Hele Faryab-provinsen, der Norge hadde de fleste av sine styrker, kan snart være i Talibans hender.

I tillegg herjer covid-pandemien. Nyhetsmediene melder om køer foran sykehusene og mangel på oksygen. Fredsforhandlingene virker fastlåst, men alle journalister vi har kontakt med, rapporterer at folk ønsker seg fred. Et lysglimt i mørket: myndighetene melder at 130 Talibansoldater i Herat har lagt ned våpnene og sluttet seg til fredsprosessen.

fleksibel krigføring. Den offensiven vi nå ser i nord bygger på historiske erfaringer. Da de hadde makten fra 1996–2001, var det nordalliansen som med utenlandsk støtte feide dem ut av Kabul. Dermed er det av avgjørende betydning for Talibans erobringsplaner å svekke makthaverne (krigsherrene og andre støttespillere for regjeringen) i nord. Nord-Afghanistan nøkkelen til militær og politisk makt.

Dersom Taliban erobrer Mazar-i-Sharif, blir styrkeforholdet i Afghanistan betydelig endret, og mange flere vil forsøke å komme seg i eksil. Det er ikke enkelt, i og med at Taliban har erobret den viktigste grenseovergangen til en av nabostatene, Tadsjikistan. Om Taliban lykkes i nord, er imidlertid slett ikke sikkert. Flere av kommandantene/partilederne som har stått mot Taliban, har dempet uenighetene med regjeringen og kjemper nå sammen med hæren for å drive dem tilbake. Men framtiden er svært usikker.

Journalister, forfattere, kunstnere og sivilsamfunnsaktivister frykter å bli tatt av dage eller havne i fengsel om Taliban vinner fram. De har også grunn til å være redde for lokale krigsherrer og kommandanter som har kjempet mot Taliban, siden de har kritisert disse makthaverne for ulike typer overgrep. Politisk/ideologisk er mange av disse lederne ikke så ulike Taliban i holdningen til ytringsfrihet og kvinners rettigheter.

De siste årene har en rekke journalister bli drept i individuelle angrep. Det er blitt farlig å bevege seg fra sted til sted både i Kabul og andre byer. Derfor velger mange ulike ruter for å unngå planlagte attentater. Truslene mot slike kritikere er talløse, og noen særlig utsatte medieledere og kjente aktivister har valgt midlertidig eksil.

Afghanistans skjebnestund

Det er dårlige dager i Lashkar Gah, hovedstaden i Helmand-provinsen sør i Afghanistan.

En Taliban-offensiv mot byen i forrige måned ble slått tilbake av regjeringshæren, men byen er fortsatt beleiret og avskåret fra omverdenen. Aktivisten Samiullah Hamidee, som snakker med Klassekampen på telefon fra universitetet i utkanten av byen, sier at Taliban har endret sin strategi.

– De lener seg ikke lenger på reine offensiver. De bruker penger, overveldende styrke og propaganda, sier Hamidee.

Lashkar Gah er bare ett av mange steder der Taliban har gått på offensiven etter at USA og Nato begynte å trekke sine styrker ut av landet for snart to måneder siden.

De internasjonale troppene har allerede overlatt de fleste av basene sine til afghanske regjeringsstyrker og trukket seg tilbake til hovedstaden Kabul og den store Bagram-basen nord for byen.

Har endret strategi

Mer enn 60 personer, de fleste av dem jenter fra 11 til 17 år, ble lørdag drept i et terrorangrep rettet mot en skole vest i den afghanske hovedstaden Kabul. Det feige angrepet utløste sjokk og vantro selv i en by som har blitt sørgelig vant til grufulle terrorhandlinger.

Den afghanske journalisten og medieaktivisten Abdul Mujeeb Khalvatgar kaller det en «katastrofe», og forteller at folk er rystet og redde for fortsettelsen.

– Det er engstelig atmosfære i hele byen. Folk beveger seg rundt som vanlig, men under overflata kan du se at folk er redde, sier han på telefon fra Kabul.

Han har selv barn i skolealder, og har bedt dem om å holde seg hjemme de neste dagene, fordi han frykter at det kan komme flere angrep.

– Jeg har sagt til dem at utdanning er viktig, men at livet er viktigere, forteller han.

Massakrert i skolegården

Fra vinduene på kontoret sitt kan Samiullah Hamidee se grå røyk stige opp over de flate hustakene i utkanten av Lashkar Gah, hovedstaden i Helmand-provinsen.

Hamidee er en lokal freds- og antikorrupsjonsaktivist som underviser ved Bost-universitet, som ligger bare noen kilometer fra frontlinja, der regjeringsstyrkene prøver å holde stand mot Taliban-krigerne som denne uka iverksatte en stor offensiv mot sentrum av byen.

Internett har i flere dager vært for dårlig til å snakke, men over meldingstjenesten Whatsapp forteller Hamidee at kampene er så nære at folk har måttet flytte seg unna vinduene av frykt for streifkuler.

«Det er en utbredt frykt og desperasjon. Taliban strammer beleiringen. De er mindre enn fem kilometer fra sentrum», skriver Hamidee torsdag.

Han tror ikke Taliban har nok støtte til å trenge inn i byen, men frykter heller en fastlåst situasjon som vil føre til anarki og kaos.

«Det er frykt for massiv plyndring og en kollaps i sikkerheten», skriver han.

Kampene raser i Helmand

Krigsherrer over hele Afghanistan har de siste ukene mønstret sine tilhengere til kamp, i kjølvannet av nyheten om at USA og Nato skal trekke sine tropper ut av landet innen 11. september.

Landets president Ashraf Ghani har sagt rett ut at folket er væpnet og klare til å forsvare sine landsbyer og distrikter mot en offensiv fra opprørsgruppa Taliban.

Dette er ikke noe som beroliger antikorrupsjons- og fredsaktivisten Samiullah Hamidee. På telefon fra Lashkar Gah, hovedstaden i den sørlige Helmand-provinsen, uttrykker han snarere bekymring for den massive mobiliseringen, som han mener er oppskriften på en langvarig borgerkrig.

– For de fleste i Afghanistan så er ikke frykten at landet skal falle rett tilbake i hendene på Taliban. Det handler ikke om å miste demokratiet. Frykten er snarere at de ikke vil bli latt inn i byene uten kamp, sier Hamidee til Klassekampen.

En av rådgiverne til presidenten, Mohammad Mohaqiq, har allerede advart om at «en total borgerkrig er forventet etter at de utenlandske troppene trekker seg ut».

Belager seg på borgerkrig

Det har ikke vært mangel på dystre advarsler, verken før eller etter at Joe Biden bestemte seg for å trekke de siste amerikanske troppene ut av Afghanistan innen 11. september.

Biden har vært under massivt press fra haukene i Washington, som peker på faren for regjeringskollaps og at Taliban står klare til å ta over.

Også Samay Hamed, en poet og satiretegner som tidligere har jobbet som rådgiver for presidenten i Afghanistan, innser at fryktelige ting kan skje de nærmeste månedene.

«USA og Natos uttrekning styrker Talibans posisjon i de såkalte fredssamtalene. Det motiverer dem til å bruke mer vold og tenke på å skaffe seg makt gjennom krig heller enn å inngå kompromisser», skriver Hamed i en tekstmelding til Klassekampen.

Likevel mener han den amerikanske beslutningen er overmoden, siden 20 års internasjonal krigføring bare har bidratt til å skape mer ekstremisme og fundamentalisme i hjemlandet hans.

«Dette er veldig farlig både for Afghanistan og for verden … men vi har ikke noe annet valg enn å kjempe: Vi afghanere må løse disse problemene selv», skriver Hamed.

Den vanskelige veien hjem

De siste internasjonale troppene skulle være ute av Afghanistan innen utgangen av denne måneden, ifølge avtalen som ble inngått mellom USA og opprørsbevegelsen Taliban i februar fjor.

Men USAs president Joe Biden har nå kunngjort at de siste soldatene vil være ute innen 11. september. Det er fortsatt usikkert hvordan Taliban vil forholde seg til den opprinnelige dødlinja.

Islamistgruppa har sagt offentlig at de vil se på det som et avtalebrudd om USA blir værende i landet etter 1. mai, og at de internasjonale styrkene da igjen blir legitime mål for opprørerne.

Ali Yawar Adili, som er landdirektør for Afghanistan Analysts Network med base i Kabul, fant likevel Talibans utspill «ganske mildt» og tolket det dit hen at de kan ha innsett at de kan måtte gå med på å utvide fristen for uttrekningen.

– Jeg tror de vil avfinne seg med at den nye dødlinja er 11. september. En av grunnene til at de er såpass milde, er at de også vil kunne prøve å tvinge fram nye innrømmelser fra amerikanerne, sier Adili på telefon fra Afghanistans hovedstad Kabul.

Krever alle fanger løslatt

Det har vært dårlig stemning i Kabul etter nyheten om at USA og Nato skal trekke sine styrker ut av landet innen 11. september. Mange frykter at opprørsbevegelsen Taliban kan gjenvinne kontrollen over landet militært – og i praksis skru klokka tilbake til 2001, da de styrte landet gjennom sin ultrakonservative tolkning av islam.

Parallelt med avgjørelsen har FN, USA og Tyrkia tatt initiativ til en ti dager lang fredskonferanse i Istanbul, med mål om å få på plass et politisk rammeverk for å styre unna et slikt utfall.

Konferansen skulle opprinnelig begynne forrige uke, men Taliban har så langt avvist å være med.

– Jeg fikk en melding av dem her om dagen. Da sa den politiske kommisjonen at det er oppe til vurdering med ledelsen, sier Kai Eide, som var FNs spesialutsending til Afghanistan mellom 2008 og 2010.

Han frykter at Taliban aldri vil møte opp, og at hele fredsprosessen med det vil forvitre.

– Akkurat nå frykter jeg at den er stein død. Jeg kan ikke se hvordan Taliban nå skal overtales til å komme tilbake til en slik prosess, sier Eide.

Smerte ved reisas slutt

Dagen som markerer slutten på Vietnamkrigen, 30. april 1975, har to ulike navn: det offisielle «Frigjøringen av sør» og eksilvietnamesernes «Dagen for tap av landet». Et fotografi av hendelsene i de hektiske siste dagene, tatt av krigsfotograf Hubert van Es, har blitt selve symbolet på USAs tap. Det viser USA-lojale vietnamesere på taket av en høyblokk sentralt i Saigon, som forsøker å få plass i det siste amerikanske helikopteret som forlater byen. Verdens ledende militærmakt dro og overlot makta til fienden landet i sin tid rykket inn for å bekjempe, de revolusjonære styrkene i Nord-Vietnam.

På den symboltunge datoen 11. september i år skal de siste amerikanske soldatene forlate Afghanistan. 20 år etter at USA og Nato fordrev Taliban fra regjeringskontorene, er sannsynligheten stor for at den islamistiske gruppa vil ta tilbake makta igjen. Man skal ikke langt utenfor de store byene før det ikke er den USA-støttede regjeringen som styrer, men lokale Taliban-representanter. BBC-reportere intervjuet denne uka Taliban-ordfører Haji Hekmat, som styrer i Balkh-distriktet bare 30 minutter kjøring fra storbyen Mazar-e-Sharif. Hans forståelse av tilbaketrekningen er enkel nok: «Vi har vunnet krigen, og USA har tapt.»

På det meste var 100.000 amerikanske soldater stasjonert i Afghanistan, i tillegg til flere titusen Nato-soldater. 2312 amerikanere er drept i krigen. Tallene på afghansk side er langt mindre nøyaktige, men for stridende kan det overstige 100.000. FN anslår dessuten at 40.000 sivile afghanere har blitt drept siden 2001. Ti norske soldater kom heller aldri hjem fra Afghanistan. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen mener likevel det er positiv lærdom å dra fra Norges deltakelse: Den har styrket samholdet i Nato og utvidet Natos evne til å ta slike oppdrag, sa han til VG i går. Framover kommer vi til å se utallige forsøk på å ramme inn Afghanistan-krigen positivt. Sannheten er at den er en mislykket krig, som har kostet hundretusenvis av liv uten annet resultat enn at Taliban står klare til å ta makta igjen. Krigen er et nederlag på linje med Vietnam.

Nytt Vietnam

Noen besøk er uventet. Søndag dukket USAs forsvarsminister Lloyd James Austin III plutselig opp i Afghanistans hovedstad Kabul for å snakke med president Ashraf Ghani.

Austin, tidligere øverstkommanderende for USAs sentralkommando, som håndterer krigen i Afghanistan, tvitret at han kom for «å lytte og lære». Men alvoret i møtet med Ghani var ikke til å underslå: Ghani misliker sterkt avtalen USA inngikk med Taliban under president Donald Trump og tanken på en nasjonal samlingsregjering med Taliban, slik tidligere president Hamid Karzai går inn for.

Samtidig henger Talibans trussel i lufta: Om USA ikke gjennomfører tilbaketrekkingen av de siste 2500 soldatene innen 1. mai, er avtalen om ikke å angripe amerikanske styrker brutt.

USA har tilbaketrekkingsavtalen oppe til vurdering. President Joe Biden sa onsdag til ABC News at det vil bli vanskelig å holde tidsfristen, og at USA konsulterer med sine allierte.

Flere Nato-land, deriblant Tyskland, har reservert seg og vil bli i Afghanistan.

Kamp mot klokka 

Mens han beveger seg rundt i Kabuls gater, gjør Abdul Mujeeb Khalvatgar en rask hoderegning. De siste ni ukene har noen drept fem av hans venner og kolleger i afghansk presse.

Det er et høyt tall, selv i afghansk sammenheng, forteller Khalvatgar på telefon fra Afghanistans hovedstad. Der leder han organisasjonen Nai Supporting Open Media in Afghanistan, som blant annet kartlegger vold og trusler mot mediefolk i landet.

– Drapene har brakt frykten fram blant journalister og medieansatte. Alle går rundt og tenker: «I dag er det min tur», sier Khalvatgar.

Det er ikke bare journalister som nå ser seg over skulderen. Søndag morgen ble to høyesterettsdommere skutt og drept på vei til jobb i Kabul, da bilen de to kvinnene satt i, ble angrepet av uidentifiserte gjerningsmenn.

Andre som jobber i rettssystemet har også blitt likvidert. Det har også menneskerettsaktivister og kvinnesaksforkjempere. En opptelling The New York Times har gjort, viser at 136 ulike aktører i sivilsamfunnet ble drept i løpet av fjoråret i Afghanistan – samtidig som det pågikk en fredsprosess i landet.