Stine Gudmundsen Bergo

Sivert Bjelland Sevatdal

#fff

#000

Land over hele verden forsøker å heve aldersgrensene på sosiale medier.

Over hele verden jobber myndigheter for å beskytte barn på internett gjennom aldersrestriksjoner på sosiale medier.

– Så lenge Big Tech tjener store penger på at barn og unge er på plattformene deres, er det ikke deres førsteprioritet å hindre dem fra å være der.

Det sier advokat og leder i det danske Medierådet Miriam Michaelsen. Overfor Klassekampen gir hun uttrykk for at det er «fullstendig åpenlyst» at techselskapene ikke ønsker å håndheve en aldersgrense selv.

Her hjemme har statsminister Jonas Gahr Støre lovet å innføre aldersgrense for sosiale medier. På egen Facebook-profil var talen klar:

«I dag ser vi at barn helt ned i niårsalderen utsettes for skadelig og voldelig innhold på sosiale medier. De blir redde og kan bli traumatiserte. Sånn skal vi ikke ha det. Vår jobb er å sørge for at ungene våre er trygge og har det bra.»

Klassekampen har undersøkt andre lands forsøk på å innføre aldersrestriksjoner på sosiale medier. 1. januar hevet danske myndigheter aldersgrensa for når barn kan gi samtykke til behandling av personopplysninger til informasjonssamfunnstjenester, blant annet sosiale medier. Den ble satt til 15 år.

De sosiale medieplattformene har selv satt en aldersgrense på 13 år, men yngre personer kan få foreldresamtykke til å opprette konto. Eventuelt kan barn oppgi en annen alder.

Bare Google har innført 15-årsgrensa på sin plattform. Sosiale medieplattformer som Meta, Tiktok og Snapchat mener at den nye, danske regelen ikke omfatter dem. Selskapene viser til at de ikke innhenter samtykke fra sine brukere, men inngår en avtale eller kontrakt med barn under 15 år idet de oppretter en brukerkonto.

Danske myndigheter er imidlertid kritisk til denne praksisen.

Det pågår en kollektiv ­bevegelse for å beskytte barn og unge.

Hever aldersgrensa på sosiale medier

Karoline Henanger

Thomas Edison fant ikke opp lyspæra likevel.

Du er på kviss, og første spørsmål er: «Hvem fant opp lyspæra?»

Lett! Du svarer Thomas Edison. Ett poeng sikret.

Men hvis et annet lag bestemmer seg for å kverulere, så er det ikke sikkert du får det poenget likevel.

For Thomas Edison fant ikke opp lyspæra i 1879, han bare forbedret en allerede eksisterende variant. Og han gjorde det ikke engang aleine, men ved hjelp av en hel gjeng med oppfinnere, som han skal ha kalt sine egne «muckers».

Patentet står registrert i hans navn i amerikanske registre – slik 1092 andre rettigheter til oppfinnelser og dingser blei i løpet av hans levetid. Edison var kreativ, smart og arbeidsom, ja, men han var også en slags teknologiens Willy Wonka – eller tidlig Elon Musk, om du vil. Han lente seg stort på andres jobb.

I januar ble det avslørt at både daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) og helseminister Ingvild Kjerkols (Ap) godkjente masteroppgaver består av deler de ikke har skrevet sjøl.

Men norske statsråder er ikke aleine om å låne litt her og der. Det finnes en god gjeng med luringer som har tatt andres arbeid som sitt eget – og sluppet unna med det.

Bilen, for eksempel. Det står Karl Benz på patentdokumentet for det som skal være verdens første bil, men det kunne like gjerne vært Henry Ford eller til og med Leonardo da Vinci som vant det racet.

Det er mange anonyme folk som ikke har etterlatt seg så mange spor