Martin Lie-Nielsen

Endelig kom dommen i Acer-saken. Heldigvis for noen tapte Nei til EU. Disse heldige noen var raskt ute og forklarte at dommen avviste «konspirasjonsteoriene» rundt Acer-vedtaket. Vi feirer sannheten med et dypdykk ned i kaninhullet.

 : EU er styrt av det europeiske folk. Nei, sorry. EU er styrt av Acer, som er styrt av Schibsted, som er styrt av Høyesterett, som er styrt av Acer, som er styrt av Nei til EU, som faktisk er Dyret i åpenbaringen, som er styrt av strømprisene, som bestemmes av tredokka Pinocchio. Myte knust.

 : Det er helt legitimt å være EU-motstander. Dette er en utbredt konspirasjonsteori, men som enkelt knuses med følgende tankeeksperiment: Dersom EU-motstand var mulig, ville motstand mot EU-motstand vært mulig, men motstand mot EU-motstand er ikke det samme som å være for EU. Da også ville det vært helt legitimt å være motstander av motstand mot EU-motstand, uten å være for eller imot EU, eller for EU-motstands motstand mot sådan. Strøm følger minste motstands vei, ergo det er en myte at EU-motstand er legitimt når det handler om strømpris.

 : Høyesterett avgjorde hvorvidt Grunnloven ble brutt da Stortinget i 2018 samtykket til EUs 3. energimarkedspakke. Helt feil. Høyesterett avgjorde faktisk om Rødt er et konspirasjonsparti eller ikke – det leste jeg iallfall i Aftenposten. Ifølge Olje- og energidepartementet sa Høyesterett imidlertid ikke 

 som skulle skje med Rødt etter dommen falt. Derfor, istedenfor å rive vindmøllene i Rødt, har de satt i gang meklingsprosess med Fosen-samene, som de håper at vil vare så lenge at majoritetssamfunnet har glemt at Høyesterett finnes.

 : Konspirasjonsteoriretorikken er ukritisk lånt fra USA. Dette er feil. Meningsmotstanderne dine er nemlig konspirasjonsteoretikere uten samme tilgang til sannheten som du har. Dette er et helt vanlig, norsk fenomen på lik linje med matpakke og woke – men ikke rasisme.

 : Myte nummer 4 er en stråmann. Nei, faktisk helt feil. De som tror dette, er konspirasjonsteoretikere.

 : Sannheten er død. Ja, men ikke her i spalta. Vi knuses!

Myteknus

Sindre Finnes’ oppfølger til brakdebuten «Ved Ernas side» fortsetter der den forrige slapp. Sindre – en smart, neglisjert verdensmann som kan minne om de klassiske figurene i russisk litteratur, en blanding av Ivan Karamasov og professoren i «Onkel Vanja» – forsøker å hjelpe Generalen med gjeldsproblemer.

 mange av de samme strengene som ener’n. Politikere bes om å passe på at privatøkonomien er bra (koste hva det koste vil), og den irriterende comic relief-karakteren Michelle Obama er tilbake. Sindre er fortsatt hodestups for­elsket i Erna, Generalens niese.

 dramaet mellom Sindre og Erna er dessverre like umotivert og kjedelig i denne boka. Selv om NRKs anmelder trakk særlig dette fram i sitt «terningkast 6, blæsta godt denne» (kule NRK), kan jeg ikke si at jeg er like fenget.

 parets spaserturer i hagen til Baron Wurmerheim, der Sindre får øynene opp for spill på rulett. Nytt av «Spilleren» – ehm, jeg mener «Ved Ernas side 2» – er nemlig dybden til disse to karakterene. Sindre får en mørkere agenda etter hvert som turene på kasinoet blir hyppigere. Og Erna går fra å være en endimensjonal, følelsesløs naturkraft til å sjonglere med ulike virkeligheter, samt å utforske grensene for ansvar og lojalitet.

 fikses endelig det ikoniske pumpehagleproblemet fra forrige bok. For de som ikke husker: Sindre kjøpte en pumpehagle i «Ved Ernas side 1», og det var tydelig at forfatteren Finnes ikke forsto seg på Tsjekovs pistol, da det aldri ble fyrt av et eneste skudd. Jeg vil ikke spoile, men hagla er heldigvis en viktig brikke i toer’ns klimaks – Generalens juleselskap.

 er dessverre ganske kjedelig, men dramaet som ener’n manglet, er til stede. Min største innvending er at den ikke fokuserer mer på den syndefulle Erna og hennes kappløp mot ansvaret for eget liv. Jeg kunne også sett mer om hva den gåtefulle, britiske adelsmannen Mr. Astley Husabø Fossen har å si for hendelsene. Det blir for mye av Sindres catchphrase «bear and bull this, motherfucker» og for lite fylde. Terningkast 3600.

Borgerlig drama

Vi kan stikke til meg!» Ordene bobler ut av munnen min, og jeg angrer umiddelbart. «Hey, hey, hey», jubler et stappfullt fortau utenfor Høyres hus i Oslo.

Jeg og gutta mine – Snake-boys, som vi kaller oss – har tatt turen til Høyres valgvake. Vi er lillavelgere, i 50-årene, hensynsløse og ute etter trøbbel.

 deler av kvelden på å krangle i villaen til sjefen vår Tom-Egil (Norges første lilla­velger). Skulle vi stikke til Arbeiderpartiet eller Høyres fest? Til slutt gikk vi for den blå gjengen. «De er mest crazy», sa Teflon-Jonas (ikke spør om navnet). «Ja, vi kan si at det er på grunn av lakseskatten», sa Hugo «Ole» Hansen (ikke det heller). «Kom for uventa på bransjen og alt det der. Vi gidder ikke å feste med folk som hater business!» Det ble noenlunde den begrunn­elsen vi gikk for, og vi vrengte på oss de tynne boblevestene våre.

«Hva er vel et styringsparti uten oss gutta på gjerdet», spurte Tef-Jon på vei ned til sentrum. «De trenger oss!», stemte resten i. Vi gikk på lang rekke, armene på hverandres skuldre. Ingen av oss har noe særlig ryggrad igjen etter flere harde år på lillabølgen, så vi støtter hverandre.

 seint. En fyr i dyr dress med silketørkle i halsen sa at festen alt var over. Erna hadde kastet folk ut for å gjøre plass i festsalen til den 1,2 km lange lista over aksjekjøp som Sindre må få oversikt over. 

Jeg inviterer alle hjem til meg. På veien til nachspielet treffer vi en gjeng sykepleiere som ville bli med. «Haha, bli med da … not!», roper Ola Svenneby. Shit, tenker jeg. Ungdom er kule!

 kaos. Inne er det stint av næringslivsfolk, lokal­politikere og selvfølgelig gutta mine i Snake-boys. Utenfor står ti bygningsarbeidere og vil inn. Anne hadde nemlig ringt rundt til bemannings­selskaper og bedt dem sende oss noen uorganiserte strippere.

«Ole» står på kjøkkenet og heller sjampanje over en mellomleder i Equinor og en tidligere statsråd, som sitter sammenklemt i en oppblåsbar gummibåt. «Alt er blitt for dyrt, alt er blitt for dyrt!», roper de.

Nachspielet varer og varer. Det er faktisk ikke over enda. Jeg vil be deg, kjære leser, om å bli med oss lilla på gjerdet. Det er vi som bestemmer. Det er vi som styrer landet!

Nachspiel

Lurer du på hva du skal stemme til valget? Jeg kan gi deg svaret i bytte mot verdifull data om ditt politiske ståsted, som jeg lover å ikke gi bort. Jeg lover! La oss begynne.

 morgen og vil til valglokalet for å stemme på ditt favorittparti. Har du en favoritt?

 men hører samtidig demokratiet kalle. Lager du frokost?

 Protestpartiet du stemte sist kommunevalg, har bannlyst frokost i din kommune. Politiet kommer på døra, og eventyret er over. 

 starte. Går du til naboen og spør om skyss?

 Naboen din stiller til valg og kjører deg kun om du stemmer på ham. Du kommer fram, men stemmer INP. Slutt. 

 du en som lover å gjøre kommunen din til «et sted med trygge fellesskap for mennesker i alle aldre, hvor kommunen er en viktig bærebjelke for å få til alles mål». I bytte må du hjelpe med å elektrifisere Melkøya fra land. Hjelper du?

 Melkøya blir elektrifisert, Norge forblir oljeavhengig, klima går til helvete og du blir stemplet som menneskerettsforbryter. Kommunen forblir den samme. 

Hval god mat 2023

Vi er en gjeng engasjerte værfenomen som holder årlige møter på Radisson Gardermoen. Før jeg presenterer resultatene fra årets konferanse, vil jeg trekke fram noen høydepunkter.

Det er fantastisk å se hvordan deltakerne heier på hverandre i ulike aktiviteter. Det var backing på volleyballbanen såframt som under rebus. Mange ble motivert av Øystein «Pølsa» Pettersens åpnings-talk, «Uvær deg sjøl, kompis», og det ble høytrykk i salen under panelsamtale med bransje-legenden «Katrina». Det ble servert boller og drukket millimetervis med Mozell.

 2030 ble enstemmig vedtatt. Vi ønsker å trappe opp virksomheten i årene framover. Vi både tror og håper at forholdene ligger til rette for at vi kan ta på oss lengre, hyppigere og mer ekstreme engasjement.

Som del av vår nye PR-strategi skal vi i en femårsperiode ha særlig fokus på å ramme Sørøst-Norge i områder rundt VG og NRKs lokaler for å sikre omtale. Således frarådes oppdrag på Vestlandet og i Nord-Norge da media ikke har nevneverdig meteorologisk interesse for lokalitetene.

Noen stiller spørsmål ved om 50 prosent likestilling mellom kjønnene gjør at kvalifiserte mannsnavn ikke når opp. Det viser seg også at «Dagmar» egentlig heter Reidar, som byttet juridisk forbokstav for å nå opp. Vedtas å se nærmere på egne rutiner.

 årets konferanse var Equinor. De støtter morgendagens helter – spesielt innen ekstremværsegmentet. Vi er glade for å jobbe med en bedrift som har samme framtidsvisjon som oss: mer ekstremvær!

Våre kjære partnere i Norwegian kunne lansere en ny kompensasjonsplan, med lovnad om å kompen­sere hver klimakompenserte krone med ti kroner til økte utslipp. Slikt blir det vær av!

En flau vind blåste over for­samlingen da verken «Jonas» Gahr Støre eller «Erna» Solberg møtte opp for å motta årets etter-snar-pris. Ja ja, den politiske vinden snur ikke med det første – det er alltids neste år.