Middagshvilen var hellig i min barndom. Den varte fra 12.30 til 13.30, og da skulle det være stille, både inne og ute. Mamma og pappa hadde vært oppe grytidlig med sjøbruk, fjøs og unger. Ikke rart at de trengte en hvil før de nye arbeidsøktene begynte, som ikke endte før etter fjøsstellet ved åttetida. Jeg husker aldri at de noen gang foreslo hva vi unger kunne gjøre i middagshvilen, men én regel gjaldt: det skulle være stille.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
