Det sang Tramteatret i 2001. Forleden så jeg filmen The Devil Wears Prada 2. Jeg er en eldre herre – og slike var det ikke mange av i salen, altså herrer, i alle aldre. Noe liknende opplevde jeg på Oslo Nye Teater i 2019, da Elena Ferrantes Mi briljante venninne, hele kvartetten, ble satt opp i en sekstimers maraton. Jeg tror nesten jeg var eneste mannen i salen den dagen. Hvorfor er det blitt slik? At menn er blitt så desperate at vi kjører frem alt vi har av kanoner, kadetter og kavaleri – og vifter med våpnene fremfor kvinner, som vakler forskremt videre i en giftig krigssone mellom pumps og pistol! Og søker tilflukt i film, bøker og scenekunst – laget av og for kvinner.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
