Minus meg her og der

Første gang jeg hørte ordet minusvariant, oppfattet jeg det som en modernisering av ordet untermensch. Selv om jeg ikke har brun hud eller fremmedartet navn, kan jeg uten problemer identifisere meg med dem som glisende blir omtalt slik i mørke barer. Pensjonister, selv om det er over en million av oss i Norge nå, regnes i utgangspunktet som en minusvariant i samfunnets øyne. Vi er noen som enkelte prøver å svindle via e-post, sms eller ved andre metoder. Kanskje vi har Alzheimer eller en annen type demens? Mange tror det er veldig utbredt. Fram til 2050 skal antallet med Alzheimer fordobles. Vel bekomme, tenker jeg og grøsser. Så langt strekker min medfølelse seg. Ømheten jeg hadde for jorda og menneskene er erstattet av gretten skepsis.