I 1986 iverksatte arbeidsgiverforeningen NAF (NHO) en lockout for 103.000 LO- medlemmer. Begrunnelsen var at man skulle stå imot kravet om arbeidstidsforkortelse.
Jeg var klubbleder på Kværner, og der var alle arbeiderne organisert. Vi følte oss trygge og ivaretatt av samholdet i klubben, forbundet og LO, men i Hotell- og restaurantarbeiderforbundet var det annerledes. Det oppsto tøffe konfrontasjoner med ledelsen, med streikebrytere på mange hoteller.
På Sheraton-hotellet i Sandvika ble det organisert blokade ved at streikende fra andre forbund og bedrifter stilte opp. Fra Kværner dro vi en gjeng solide medlemmer. Gunnar Berg, som senere ble klubbleder, veide 130 kilo.
Eieren av hotellet, skipsreder Petter Sundt, ankom sammen med Terje Michaelsen, i en diger sportsbil, og stansa foran lenkegjengen. Sundt steg ut og stilte seg bredbent foran oss. Da skjønte jeg det kunne bli bråk, og sa til Gunnar: «Han der kommer til å storme. Da slipper vi lenka og tar oss av ham!»
Straks etter kommer Sundt løpende, og vi holder ham fast.
Vet dere ikke hvem jeg er? Nei, sier jeg. Jeg eier dette hotellet!
Spiller ingen rolle. Du ser meg ut som en boms. Ingen kommer inn her. Se til helvete å pell deg vekk!
Så snudde vi ham rundt og dytta ham ut. Sundt og kameraten hev seg i bilen og forsvant.
Etter ei knapp uke ble lockouten avblåst. Arbeidsgiverne kunne ikke holde konflikten gående på grunn av store tap i industrien, og måtte krype til korset, selv om statsminister Willoch hadde lovt NAF å bruke tvungen voldgift. De hadde ikke regna med kommunalminister Arne Rettedal, som hadde ansvaret. Han ville ikke. Resultatet ble blant annet 37,5 timers arbeidsuke. Pål Kraby, lederen for NAF, måtte gå, og NAF ble slått sammen med Industriforbundet til dagens NHO. Det var et lite jordskjelv.
Fellesforbundet ble danna to år etterpå ved at fem forbund gikk sammen. I 2007 ble HRAF (hotell og restaurant) også med. Nå streiker Fellesforbundets hotellansatte og Parat en kamp for høyere lønn og at bedriftene skal forskuttere sykelønna inntil Nav tar over. Det er et høyst rimelig krav.
Til forskjell fra konflikten for 40 år siden, burde nå regjeringa gripe inn, ikke med tvungen voldgift, men med press på arbeidsgiverne og Nav. Og som i 1986 må andre deler av fagbevegelsen trå til med sympatiaksjoner. Slik blant annet Transport har varsla.
