Utover den fine, milde ettermiddagen var det som om heller ikke sola ville ta kveld. Den bare duppet litt bak fjellkammen før den satte vesthimmelen i flammer. Det blinket i takdrypp langs en solsvidd husvegg. På vedplassen vår surret den elektriske vedkløyveren med lettkløyvde furukubber. Sprengkulden i vinter gjorde stort innhugg i vedskjulet, og i solhellingen en vindstille vårkveld finnes det ikke noe triveligere arbeid enn å fylle vedlageret på nytt.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
