Mamma fikk norsk statsborgerskap i fjor. Hun snakker fortsatt gebrokkent norsk. Hjemme snakker vi hennes språk. Hun har brukt et helt liv på å lære seg de norske kodene – hvordan man tar akkurat nok plass, ikke snakker for høyt, bruker de riktige klærne og uttaler skj. Pappa dro tilbake til sin mors hjemland for å finne seg en kone. Han snakker to språk og sier ting som: «Utbrenthet er bare noe nordmenn har funnet opp, Celine.» Når vi reiser tilbake til hjemlandet, kan jeg snakke høyere og bryte janteloven uten at noen hever et øyenbryn. Men vi navigerer også et land preget av utbredt fattigdom, der kvinners rettigheter og ytringsfriheten er begrenset. Et land der religiøs ekstremisme former politikken, og der krigføring har vært en konstant gjennom hele mitt liv.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
