Hvordan kunne overgrepsdømte Jeffrey Epstein knytte seg så tett til norsk utenrikstjeneste og andre maktpersoner?
Den uavhengige granskingskomiteen som skal komme til bunns i dette, får en krevende jobb, sier Alexandra Bech Gjørv, som ledet 22. juli-kommisjonen.
– Det er et kjempevanskelig oppdrag kommisjonen blir gitt. I et slikt arbeid trenger man både saksekspertise og en breiere evne til å sette denne ekspertisen inn i et større norsk samfunnsperspektiv. Man trenger også en leder som har erfaring med å lede gjennom kompliserte prosesser, sier hun.
Nå går spekulasjonene om hvem som skal få ansvaret med å granske Epstein-bindingene. Klassekampen har snakket med en rekke personer i de politiske partiene som forteller hvem de mener bør sitte i kommisjonen.
Politikere og jurister
Blant kandidatene som nevnes, er tidligere Ap-politiker Sigbjørn Johnsen, jurist Cecilie Hellestveit, historiker Hilde Henriksen Waage, tidligere Sp-politiker Per Olaf Lundteigen og tidligere høyesterettsdommer Carsten Smith.
Et annet navn som trekkes fram, er LO-rådgiver Jonas Bals. Bals’ partipolitiske kompetanse og systemforståelse blir trukket fram, samt at han blir beskrevet som en mann med integritet. Bals har vært medlem av Arbeiderpartiet og rådgiver for Jonas Gahr Støre, men er ikke partipolitisk i dag.
«Jeg er åpen for å høre gode forslag.»
— Ove Trellevik (H)
En av kildene Klassekampen snakker med, trekker fram et overraskende navn: Are Søberg, også kjent som Sløseriombudsmannen.
Ifølge kilden er Søberg en mann som personlig har vist enorm evne til å granske staten og offentlig bruk av penger tidligere. Kilden trekker også fram at Søberg har tillit i andre miljøer, særlig på sosiale medier, og vil være en annerledes kandidat.
Videre mener vedkommende at Søberg vil være med å skape tillit til politikere, særlig for dem som ikke vanligvis engasjerer seg i politiske debatter.
Kan ha blitt svekket
En som har blitt foreslått flere steder allerede, er den norsk-franske politikeren og korrupsjonsjegeren Eva Joly.
Blant annet har MDG gått ut og sagt at de ønsker Joly i kommisjonen. Medlem i kontroll- og konstitusjonskomiteen Julie Stuestøl (MDG), sier at de kontaktes av en rekke organisasjoner og privatpersoner som peker på korrupsjonsjegeren Joly.
Men en av Klassekampens kilder mener at Jolys sjanser for å bli valgt, ble mindre da MDG gikk ut med det.
Ifølge kilden framstår Joly nå som «MDGs kandidat», og viser til at Joly også har partipolitisk bakgrunn fra De Grønne i Frankrike. Dermed kan kommisjonen oppfattes som et partipolitisk sammensatt utvalg.
En mangfoldig komité
Om komiteen skal bestå av norske medlemmer, eller om man skal hente inn kompetanse fra utlandet, er et annet dilemma. Leder i kontrollkomiteen Per-Willy Amundsen (Frp) har tidligere uttalt til Klassekampen at det vil være aktuelt med kandidater fra våre nordiske naboland for å sørge for at det ikke er noen bindinger mellom kommisjonen og de som skal granskes.
Senterpartiets Geir Pollestad, som også sitter i kontrollkomiteen, er enig i det.
– Jeg er helt sikker på at det kommer til å være en kommisjon som ikke kun består av nordmenn. Det handler om å få inn folk med ulik erfaringsbakgrunn, sier Pollestad.
For Ove Trellevik i Høyre er det viktigste kompetanse, uavhengig av landbakgrunn.
– Jeg regner med at vi kan finne dommere, advokater og jurister fra Norge, og tror ikke det er nødvendig å hente kompetanse fra nabolandene. Men jeg er åpen for å høre gode forslag, sier Trellevik.
Et vanskelig oppdrag
Kontrollkomiteen på Stortinget skal etter planen ha en innstilling klar til kommisjonens mandat på tirsdag.
Alexandra Gjørv i 22. juli-kommisjonen understreker viktigheten av et bredt mandat som lar kommisjonen undersøke det de trenger.
– Kommisjonen må få mulighet til å se det store bildet, og den må få den nødvendige tilliten til å se på alt som er relevant. Det er hensikten som må styre arbeidet.
Tidligere leder for Lund-kommisjonen Ketil Lund sier at særloven de fikk i arbeidet, ga sikkerhetsklarering til kommisjonens medlemmer og adgang til selv å kalle inn vitner.
Han forteller at mandatet gjorde at kommisjonens arbeid ble uten begrensninger.
– Vi opplevde ikke at mandatet la noen begrensninger som hindret oss i å gjøre noe vi synes var viktig og relevant, sier han.
