Å bli vurdert som gammel, bli behandlet som gammel, ha en utdatert kropp, like dvask som en kassert veske, utslitt, matt uten spenst – er det noe en venner seg til? Jeg er ikke en som innbiller meg at begredeligheter går over. Gamle folk blir mer slepphendte, hører dårligere, ser dårligere, skifter knær, hofter, og surrer – men er det sånn at gamle folk størkner? Tror ikke det.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
