Hvorfor skrive om noe så banalt og forslitt som språkfeil i tider som disse? Vel, jeg er nok en av dem som lider av det sykelige syndromet «jakten på språkfeil» som professor Helen Uri har beskrevet og vedkjent seg. Det er en ubehagelig tilstand å være i, snarere av fortvilelse enn skadefryd. Å bevege seg inn i dette terrenget er dessuten en risikosport; å påpeke språkfeil hos den som påpeker språkfeil, er også en besettelse. Opplevelsen av at feilene i tale og skrift brer om seg, kan selvfølgelig skyldes denne tvangsatferden, men fenomenet språkfeilepidemi er ikke til å komme bort ifra, og kanskje er relevansen til vår tid mer påtagelig enn først antatt.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
